Det Norske Akademis Ordbok

rang

Likt stavede oppslagsord
rang 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rangen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rangen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[raŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Rang, fra fransk rang; opprinnelig et germansk ord; beslektet med ring; samme ord som harang
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(persons) plass i et hierarkisk system, en sosialt bestemt rekkefølge av verdighet, fornemhet e.l.
; grad
1.1 
(persons) grad av verdighet, plass innenfor en viss gruppe, krets e.l.
1.2 
i bestemt form
 (fellesbetegnelse for de) grupper eller personer som omfattes av, hører til visse verdighetsgrader
1.3 
sjelden
 seksjon, nivå av plasser (bestemt etter pris, sosial status e.l.) i teatersal e.l.
2 
stilling som noe inntar (i forhold til noe annet av samme art) etter sin kvalitet, beskaffenhet, verdi
; grad, viktighet e.l. (i forhold til noe annet av samme art)
; klasse
2.1 
høy verdi, betydning, viktighet
2.2 
førsteplass i betydning, anseelse, dyktighet
; første, høyeste stilling
1 
(persons) plass i et hierarkisk system, en sosialt bestemt rekkefølge av verdighet, fornemhet e.l.
; grad
SITAT
1.1 
(persons) grad av verdighet, plass innenfor en viss gruppe, krets e.l.
EKSEMPLER
  • ha obersts, kommandørs rang
  • ikke ha noen rang
SITATER
  • din rang du [Wergeland] sikred dig med tusind stemmer: «rang blandt Parnassets daarekistelemmer.»
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 8)
  • en tysker med rang av generalløytnant
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
  • [kardinalen] har aldri glidd inn i rollen som «kirkefyrste», slik hans høye rang innbød til
     (Aftenposten 08.11.1992/10 Lars Roar Langslet)
1.2 
i bestemt form
 
rangen
 (fellesbetegnelse for de) grupper eller personer som omfattes av, hører til visse verdighetsgrader
EKSEMPEL
  • høre til i rangen
SITAT
1.3 
sjelden
 seksjon, nivå av plasser (bestemt etter pris, sosial status e.l.) i teatersal e.l.
 | jf. balkong
SITAT
2 
stilling som noe inntar (i forhold til noe annet av samme art) etter sin kvalitet, beskaffenhet, verdi
; grad, viktighet e.l. (i forhold til noe annet av samme art)
; klasse
 | jf. førsterangs, annenrangs, tredjerangs
EKSEMPLER
  • amatørskuespill hever seg sjelden til rang av litteratur
  • hennes verker har rang blant de første på fagområdet
  • et geni av Abels rang
  • arkitektur av høy rang
  • en dirigent av første rang
  • en roman av annen eller tredje rang
SITAT
2.1 
høy verdi, betydning, viktighet
SITAT
  • «– – For første gang, for første gang» det giver mangen smaating rang
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 3)
UTTRYKK
av rang
blant de fremste, ypperste i sin art eller gruppe
; fremragende
; betydelig
  • en fiolinist av rang
  • et spørsmål av rang
     | av stor, grunnleggende betydning
  • [en] publikumstreffer av rang
     (Nationen 1938/125/2/5)
  • hun var en rosedyrker av rang
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
2.2 
førsteplass i betydning, anseelse, dyktighet
; første, høyeste stilling
 | jf. forrang
EKSEMPEL
  • kjempe om rangen
SITAT
  • overfor fjortiser må man klart vise at rangen følger alderen
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
UTTRYKK
gjøre noen rangen stridig
 (etter tysk einen den Rang streitig machen)
være noens konkurrent til førsteplassen
; kunne måle seg med noen (en fremtredende aktør på et felt)
ha rangen
ha (fortrinns)rett til å passere, velge først e.l.
  • damene har rangen
  • alderen har rangen