Det Norske Akademis Ordbok

karakterskildring

karakterskildring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av karakter og skildring
BETYDNING OG BRUK
(dyperegående) skildring (i skuespill, roman e.l.) av de enkelte personers karakter (og karakterutvikling)
SITATER
  • i vaudevillen udfordres … ingen detailleret characteerskildring
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 232)
  • [plastisk] klarhet i karakterskildring og situasjonsbilder
     (Francis Bull Verdenslitteraturens historie 333 1947)
  • det er glissent i norsk litteratur mellom de karakterskildringer som i kraft og synsk fantasi kan måle seg med skildringen av Sjurd Bjørntveit [i Kincks Ungt folk]
     (Sigurd Hoel Tanker om norsk diktning 104 1955)
  • [filmen Uno] er renskåren og til tider ganske rå i sin karakterskildring
     (Film & Kino 2004/nr. 7/28)