Det Norske Akademis Ordbok

forsvinningspunkt

forsvinningspunkt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd verbalsubstantiv til forsvinne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
punkt på horisontlinjen i en tegning eller et bilde med sentralperspektiv, hvor linjene (synsstrålene) møtes, løper sammen
SITATER
  • [jernbane]skinnenes parallelle løp ut mot horisontens fjerne forsvinningspunkt [i Reidar Aulies bilder] nærer den uendelighetsfølelse som også vår tids mennesker har
     (Leif Østby Norges kunsthistorie 212 1977)
  • tiden står stille når en kryper slik … for aldri er det en horisont å måle seg mot, eller et forsvinningspunkt å lodde dybden i
     (Kari Bøge For alt jeg vet 231 2000)