Det Norske Akademis Ordbok

apologet

apologet 
substantiv
BØYNINGen; apologeten, apologeter
UTTALE[apologe:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk apologetes 'forsvarer', avledet av apologia, se apologi
BETYDNING OG BRUK
1 
teologi
 forsvarer av kristendommen og dens sannhet i skrift eller tale
SITATER
  • apologetene, som så det som sin oppgave å vise at kristendommen som filosofi, som kosmologisk spekulasjon og metafysikk kunne måle seg med de høyeste greske systemer
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 73 1940)
  • den kristne apologet er ingen upartisk kilde
     (Samson Eitrem Mysteriereligioner i antikken 78 1942)
  • når vi taler om en «kristen» dikter eller tenker, forestiller vi oss at han må være apologet
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 144)
  • som den sanne apologet han var, ga [C.S.] Lewis seg i kast med den tyngste innvendingen som kan reises mot kristen tro
     (Bergens Tidende 02.01.2006/27)
  • C.G. Chesterton (1874–1936) – en av det 20. århundres største katolske apologeter
     (katolsk.no 06.01.2012)
  • de mest kjente apologeter fra oldtiden er Quadrates, Aristides, Justinus martyr …
     (snl.no 2012)
2 
forsvarer av (persons, institusjons, samfunnsforms) virksomhet og/eller ideer
SITATER
  • jf.
     
    de Gaulle-apologetene
     (Farmand 1964/38/55/1)
  • apologet for det norske etablissement
     (Dag Solstad Roman 1987 230 1987)
  • Egil Børre Johnsens «beretning om bokmålets far». «Unorsk og norsk» er første verk fra Bokbyens forlag i Tvedestrand … Polemikeren Knudsen har fått en veltalende apologet
     (Aftenposten 29.04.2006/del 2/11)
  • Elvestad [ville ikke] ha satt pris på avnazifiseringsforsøket fra sine apologeter
     (Bernt Rougthvedt Riverton 315 2007)
  • denne imperialismens og kolonialismens muntre apologet [er] blottet for evnen til å skjelne mellom hvilke trekk ved koloni- og imperietiden som faktisk kan ha vært bedre enn sitt rykte
     (Klassekampen 29.11.2011/12)
     | Pål Norheim om Niall Ferguson