Det Norske Akademis Ordbok

kusine

kusine 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kusinen, kusiner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kusinen
ubestemt form flertall
kusiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kusi:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk cousine 'søskenbarn', av latin consobrinus (maskulinum), consobrina (femininum) 'født av søstre; slektning', av con 'med' og en avledning av soror 'søster'; i denne betydningen jf. engelsk cousin, grunnbetydning 'søskenbarn'
BETYDNING OG BRUK
1 
datter av ens foreldres søsken
; kvinnelig søskenbarn
SITATER
  • giftermaal mellem fætter og kusine [løper aldri] heldig af
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 43 1914)
  • hun er kusinen vår, datter av onkel Iver
     (Ebba Haslund Det trange hjerte 135 1965)
  • fetteren og kusina mi har aldri kjørt rulletrapp før, det finnes ikke i Båtsfjord
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • [selvmordsforsøket fant sted] i den store flokken av tanter og onkler, fettere og kusiner
     (Tore Rem Sin egen herre 26 2009)
  • Kai Møller og Katti Anker er fetter og kusine
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 1572023)
2 
overført
 fenomen som minner om eller er beslektet med noe eller som er naturlig å sammenligne med noe
 | jf. søster
SITAT
  • vindmessig kan ikke polare lavtrykk måle seg med sine tropiske kusiner, men det er ikke uvanlig med orkan styrke, altså en vindhastighet på 120 km/t eller mer
     (Øyvind Paasche og Erik Kolstad Hva er klima (2022) 54)