formaste
verb
MODERAT BOKMÅLformastet, formastet, formastelse 
preteritum
formastet
perfektum partisipp
formastet
verbalsubstantiv
formastelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårma´stə]
ETYMOLOGI
dansk form formaste, til eldre dansk formastig 'overmodig, overmektig' og middelnedertysk (sik) vormēten, grunnbetydning 'måle seg, dvs. bedømme sine evner, for høyt'; jf. for-; se også formastelse
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
formaste seg
litterært
være frekk, respektløs, gudløs nok (til (å gjøre) noe)
; fordriste seg (til)
SITATER
-
skulde jeg formaste mig til noget, som så vise og retfærdige kejsere ikke fandt ret og rådeligt?
-
[hun hadde aldri tenkt seg at] hendes brødre og søstre i Herren kunde formaste sig til at træde ind i hendes broders hus
-
ekte moralsk indignasjon over dem som formaster seg til å bryte reglene
-
forresten var det nok like bra at hun ikke kom i tøyer som bruste og knitret. For man skulle være forsiktig, der i Vadsø, man måtte ikke formaste seg(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)