Det Norske Akademis Ordbok

strå

strå 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; strået, strå
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
strået
ubestemt form flertall
strå
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strå:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt strá; beslektet med strø
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(ofte avrevet og tørket) stengel av gress eller gresslignende planter
1.1 
stengel av gress, høy eller korn på rot
1.2 
overført
 enkelt (lengre) hår, særlig på menneskehode
; hårstrå
1.3 
overført
 noe ubetydelig
2 
kollektivt
 halm
2.1 
sengehalm, især likhalm
1 
(ofte avrevet og tørket) stengel av gress eller gresslignende planter
 | jf. gress-strå, halmstrå, høystrå
EKSEMPLER
  • tygge på et strå
  • byggen var kort i strået
SITATER
  • av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset
     (Mark 4,28)
  • nu skal jeg blive – o saa arm, saa arm som ribbet straa
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 314)
  • [det blåste] saa straa og stikker føg
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 181 1903)
  • han kilte underarmen hennes med et strå
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 77)
UTTRYKK
bære (sitt) strå til stakken
se stakk
trekke strå om noe
avgjøre noe ved valg mellom to (eller flere) strå av forskjellig lengde
trekke det lengste/korteste strå(et)
 (etter loddtrekning med to (eller flere) strå av forskjellig lengde)
overført
 være den seirende, tapende
  • Olaf skal trække det korteste straa i kampen
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 334 1899)
  • Sultans enorme skolebokkontrakt gikk i vasken, Oxford University trakk det lengste strået
     (Åsne Seierstad Bokhandleren i Kabul 282 2002)
være/kommet høyt på strå
 (muligens etter kornaksets plassering høyt opp på strået)
1 
overført
 ha (få) plass høyt oppe
  • Åse! Se, – så højt på strå
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 25)
     | oppe på kverntaket
2 
overført
 ha (få) en høy sosial stilling
  • faa hende vilde han ikke, dertil var hun altfor høit paa straa
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 213 1915)
  • måtte du til pers overfor en person høyt på strå, ramlet språket sammen
     (Karin Sveen Klassereise 239 2000)
1.1 
stengel av gress, høy eller korn på rot
SITAT
1.2 
overført
 enkelt (lengre) hår, særlig på menneskehode
; hårstrå
SITAT
  • jeg tror neppe der fandtes et hvitt straa i hans haar
     (Hans E. Kinck Guldalder 12 1920)
1.3 
overført
 noe ubetydelig
SITATER
  • I lægger intet straa til [Guds] bestemmelse, tager heller intet fra
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 249)
     | kan ikke på noen måte forandre den, gjøre fra eller til
  • moer hendes eier ikke straaet hverken til sig selv eller til de andre ungerne
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 40 1850)
  • [jeg har] ikke lagt saameget som et straa iveien for noget menneske
     (H. Meltzer Skizzer (1884) 10)
UTTRYKK
et strå hvassere
 (fra svensk ett strå vassare, muligens med substantivet brukt som mål, etter overført bruk i betydningen 'hårstrå')
muntlig
 en tanke bedre
  • [konkurrenten var] et strå hvassere
     (Aftenposten 1946/391/6/3)
2 
kollektivt
 halm
EKSEMPEL
2.1 
sengehalm, især likhalm
 | jf. likstrå
SITATER
  • der sover den døde paa spaaner og straa
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 188)
  • jeg vilde hellere sove med ham paa bare straa end med nogen anden mand i en silkeseng
     (Sigrid Undset Kransen 235 1920)
  • de hadde strakt Lavrans paa straa oppe i høienloftet
     (Sigrid Undset Husfrue 334 1921)
  • farfar ligger på strå
     (Magnhild Haalke Allis sønn 153 1935)