Det Norske Akademis Ordbok

kjepphøy

kjepphøy 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd til kjeppe
BETYDNING OG BRUK
svært selvsikker og overmodig
; storsnutet
 | jf. høy
SITATER
  • [reven var] kjephøi … den lod sig ikke afficere det gran
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 179 1903)
  • sint var hun over den kjæphøie fyrens infame væsen
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 58 1916)
  • en kjepphøy og veslevoksen femtenåring
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)