Det Norske Akademis Ordbok

høysommer

høysommer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd høy
BETYDNING OG BRUK
litterært
 sommertidens varmeste del
; midtsommer
SITATER
  • overført
     
    disse komponister som kom for sent til å oppleve romantikkens frodige høysommer
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 197 1948)
  • tett duft av sjasmin ved høysommer
     (Johan Borgen Lillelord 74 1955)
  • august er høgsommer i Børgefjellet
     (Guttorm Hansen Fjellets lasso rundt mitt hjerte 24 1979)
  • Vera Schmidt priste vårværet som virkelig lovet høysommer
     (Karsten Alnæs Sabina 282 1994)