Det Norske Akademis Ordbok

høysesong

høysesong 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
årlig periode, sesong da virksomheten innenfor et område er på sitt høyeste
 | til forskjell fra lavsesong
EKSEMPEL
  • midt i høysesongen
SITATER
  • alkejaktens høisesong
     (Dagbladet 1934/2/5/3–4)
  • juli er tradisjonelt høysesong for jordbær
     (Fædrelandsvennen 28.09.2013/2)
  • dersom du planlegger et Svalbard-besøk i høysesongen, så bestill tidlig
     (aftenposten.no 17.03.2014)