Det Norske Akademis Ordbok

høgnorsk

høgnorsk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd nynorsk høg; se høy
BETYDNING OG BRUK
især språkvitenskap
 nynorsk skriftnorm som følger eldre bøyningsparadigmer og som benytter ordforråd med få innslag av fremmedord (og som tilsvarer Ivar Aasens opprinnelige landsmål)
 | jf. i-mål og høynorsk
SITAT
  • selv dyrker han «høgnorsken», Aasenmålet, og ga i enda yngre år ut et eget blad på sitt hjertespråk
     (Kjell Arild Pollestad Eneboerliv 121 2014)