Det Norske Akademis Ordbok

høgstdags

høgstdags 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø`kstdaks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd høgst; annet ledd genitiv av dag
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 midt på dagen (når solen står høyest)
; høydags
 | jf. høgstdagsleite
SITATER
  • det er mørkt selv høgstdags
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 19 1904)
  • den attende august klokken tolv høgstdags
     (Regine Normann Eiler Hundevart 184 1913)
  • substantivisk
     
    det var blitt over høgstdags
     (Johan Borgen Natt og dag 24 1954)
  • ennå hang solen som høgstdags over meg [på Svalbard]
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 150 1955)