Det Norske Akademis Ordbok

høyst

høyst 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høist]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk höchst; jf. høyest, superlativ av høy
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, også spøkefullt
 særdeles
; særs
; svært
EKSEMPEL
  • en høyst påfallende oppførsel
SITATER
  • [treneren] har foretatt et høyst betimelig keeperbytte
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 209 1986)
  • den gamle og høyst umoderne musikken som høyttaleren slynger ut
     (Dag Solstad Roman 1987 91 1987)
  • Peter fortalte denne historien på en omstendelig og høyst pirkete måte
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 88 1992)
UTTRYKK
høyst nødvendig
absolutt nødvendig
  • jeg hadde ikke lyst til å oppholde meg i dette hullet lenger enn høyst nødvendig
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
2 
maksimalt
; ikke flere enn
 | jf. i det høyeste
SITATER
  • høist en sex, otte mennesker slentrede om paa tunet
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 221)
  • det kunne dreie seg om fem, høyst seks år
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • kanskje har jeg oversett en eller høyst to B- eller U-landskamper
     (Dag Solstad Roman 1987 53 1987)