Det Norske Akademis Ordbok

hest

hest 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hesten, hester
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hesten
ubestemt form flertall
hester
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hest]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hestr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
zoologi
 hovdyr i hestefamilien
1.1 
dialektalt
 hingst
1.2 
sjelden
 vallak
2 
overført
 sværlemmet, kraftig person
2.1 
brukt som sisteledd i sammensetninger som betegner person som stadig (og iherdig) driver med en bestemt aktivitet, er å finne i en bestemt situasjon e.l.
3 
dyr eller gjenstand som forestiller eller minner om en hest
3.1 
gymnastikkapparat som består av en kasselignende overdel (lengre enn bukk) på fire ben
3.2 
dialektalt
 stol på fele
3.3 
dialektalt
 bergrygg mellom to botner
3.4 
sjøfart
 tau som går fra en pert opp til råen og bærer perten oppe så den blir passe dyp å stå i
4 
sjakk
5 
muntlig, mest i flertall
zoologi
 hovdyr i hestefamilien
 | vitenskapelig navn Equus caballus
EKSEMPLER
  • en gård med to hester og tolv kuer
  • kjøre med hest og vogn
  • sterk som en hest
  • arbeide, slite som en hest
SITATER
  • se hvor fager han sidder på hesten
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 59 1872)
  • sejersmodig, som en rytter på sin vælige hest
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 225 1873)
  • du skal se bølgerne flyve mod land som vilde, hvidmankede heste
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 52)
  • poetisk
     
    opad går jeg; flugtens hest er sadlet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 152 1873)
  • fald på fald, beregnet lavt til mer end tusend hestes kraft
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 137)
  • jeg har arbeidet som en hest hele tiden
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 60 (1874))
  • der kom et helt beriderselskab iland med heste og dyr
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 46 1877)
  • overført
     
    på Egirs hest med dampen oppe vi rider hjem til bryllupsfest
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 19)
     | dampskipet
  • kollektivt
     
    du farer med hest – saavidt som jeg hører?
     (Hans E. Kinck Driftekaren 34 1908)
     | handler med
  • lægge i sig som en hest
     (Vilhelm Krag Baldevin 63 1925)
     | spise med frisk appetitt
  • over sofaen hang et skilderi av en gallakledd rytter på hvit, steilende hest
     (Kirsten Bergh Elisabeth Lorck 79 1949)
  • det var akkurat som i gamle dager når far lekte hest med ham
     (Olaf Rynning-Tønnesen Løp, Jan – løp! 52 1955)
  • når hun ble voksen, skulle hun ha hest og kjøre lass!
     (Dagfinn Grønoset Folk fra skogene 59 1970)
  • du tror kanskje jeg har hesten min stående bundet nede i bakgården
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 34 1985)
  • plutselig steilet hestene og slo med forbena i luften
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 113 1988)
  • for hesten var tømmerkjøringa et slit
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
  • to hester trakk vognen
     (Bodil Nævdal Drømmenes palass 20)
UTTRYKK
den vingede hest
poetisk
 Pegasus
 | jf. pegasus
til hest
ridende
  • han var (eller kom) til hest
  • stige til hest
     | for å ri
  • [dyrene streifer omkring] med gauchoer til hest som gjetere
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
  • den romerske statuen av Marcus Aurelius til hest
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • – Hvorfor vil ikke baronessen heller sitte til hest, så kan jeg dra eselet?
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
ri (på) to hester samtidig
 (jf. engelsk ride two horses at the same time)
forsøke å gjøre to ting (eller handle ut fra to tenkemåter) som er i konflikt med hverandre, på samme tid
  • den mellempolitikk som vil ride på to hester samtidig
     (Arbeiderbladet 30.04.1936/2)
  • de forsøkte å ri to hester samtidig: en dualistisk og en monistisk holisme
     (Even Ruud og Odd Are Berkaak Den påbegynte virkelighet 38 1992)
  • Hedda [Gabler kan] ri to hester samtidig og stå i forhold til både Brack og Tesman
     (Edda 1997/nr. 1/115 Eivind Tjønneland)
slå (noen) av hesten
støte eller velte (noen) av hesteryggen (særlig under turnering)
sette seg på sin høye hest
 | sitte på sin høye hest
 (opprinnelig om ridder, i grunnbetydning 'bytte en mindre hest med en stor stridshest like før en kamp')
overført
 opptre hovent og overlegent
; (ville) agere mester
  • jf.
     
    proprietæren var nu paa sin hvide hest, som man siger
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 265 1879)
  • jeg kunne alltid gå min vei når en pike ergret meg, eller når hun skulle prøve meg ved å sette seg på den høye hest
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 149 1949)
  • far som dyttet mor ut av kjøkkenet … Far som ropte DU SITTER ALLTID PÅ DIN HØYE HEST, MEN NÅ SKAL DU FÅ SE!
     (Tove Nilsen Etter Kairo 95 2000)
arabisk hest
islandsk hest
bruke apostlenes hester
se apostel
ikke ti ville hester
se vill
nesten slår ingen (mann) av hesten
ordtak
 | se nesten
når krybben er tom, bites hestene
ordtak
 | se krybbe
satse på riktig hest
også overført
 | se satse
1.1 
dialektalt
 hingst
 | jf. hestgal
1.2 
sjelden
 vallak
 | til forskjell fra hingst
overført
 sværlemmet, kraftig person
SITAT
  • hun var en svær hest av et kvinnfolk
     (Toralv Maurstad For et liv 64 2012)
2.1 
brukt som sisteledd i sammensetninger som betegner person som stadig (og iherdig) driver med en bestemt aktivitet, er å finne i en bestemt situasjon e.l.
dyr eller gjenstand som forestiller eller minner om en hest
SITAT
  • her er en hest og en trompet til Bob
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 11 1879)
     | leketøyshest
3.1 
gymnastikkapparat som består av en kasselignende overdel (lengre enn bukk) på fire ben
 | jf. bøylehest
SITAT
  • gymnastikksalen … var omgjort til danselokale. Bukken, hesten og skranken var skjøvet bort i et hjørne
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 169 1954)
3.2 
dialektalt
 stol på fele
3.3 
dialektalt
 bergrygg mellom to botner
3.4 
sjøfart
 tau som går fra en pert opp til råen og bærer perten oppe så den blir passe dyp å stå i
sjakk
SITAT
  • da de havde spillet en halv time var Knut Gribbs tab en hest og to bønder
     (Lys og Skygge 1908/nr. 4/29 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Spil om Liv og Død»
muntlig, mest i flertall
SITATER
  • en paakjørsel af en bil, der suser frem med hundrede hestes kraft … gaar ikke af, uden at det koster menneskeliv
     (Stavanger Aftenblad 05.06.1903/2/1)
  • de drog paa en fiskerkutter med en 30 hestes motor
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 37 1915)
  • ydeevnen [ved Rånåsfoss-anlegget] idag er 32000 hester
     (Arbeiderbladet 1923/223/1/4)
  • en Pathfinder hundre og tyve hester
     (Arthur Omre Smuglere 35 1935)
  • [en] 12 hesters maskin
     (Christian Sparre Den hollandske koff 1 1930)
  • en turkis Cadillac Convertible kabriolet 1955, 300 hester
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 46 1987)