Det Norske Akademis Ordbok

stjerne

Likt stavede oppslagsord
stjerne 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stjernen, stjerner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stjernen
ubestemt form flertall
stjerner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stjæ:`rnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stjarna (med nyere leseuttale av stj-); i denne betydningen etter engelsk star
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
fjernt himmellegeme som ser ut som en lysende prikk på natthimmelen
1.1 
litterært
 stjerne tenkt (opprinnelig etter astrologisk eller orientalsk oppfatning) som bestemmende for et menneskes livsløp og skjebne (særlig ved dens stilling i forhold til andre himmellegemer i fødselsøyeblikket)
1.2 
litterært, især overført
 stjerne tenkt som noe man styrer etter, streber mot
1.3 
i bestemt form flertall
1.3.1 
muntlig
 verdensrommet
1.3.2 
poetisk
 himmelsk, overjordisk, ideell sfære
; den høyeste åndelige fullkommenhet
1.4 
poetisk, overført
 noe (herlig, forjettende) som står lysende for ens sinn
1.5 
astronomi
 himmellegeme som typisk består av svært varm gass, og som stråler ut selvprodusert energi, hovedsakelig som lys
2 
figur, gjenstand formet som en stjerne, ofte med stråler eller regelmessige spisse trekanter ut fra et felles indre (sirkel- eller kulerundt) midtparti
3 
skrevet eller trykt lite tegn især dannet av like lange radiale linjer ut fra et felles midtpunkt
3.1 
tegn brukt ved, etter ord i skrevet eller trykt tekst for å henvise til en fotnote, og også foran fotnoten selv
3.2 
språkvitenskap
 tegn som angir at en ordform er hypotetisk, konstruert, dvs. ikke funnet, belagt i språklige kilder
4 
tegn brukt til å angi at noe er bemerkelsesverdig, av særlig interesse, kvalitet e.l.
4.1 
brukt adjektivisk som førsteledd i sammensetninger
 som er (et eksemplar) av høyeste kvalitet
5 
(mer eller mindre stjerneformet) lys (hvit) flekk i pannen på ku eller hest
; bles
6 
plante med (mer eller mindre) stjerneformede blomster
7 
zoologi, muntlig
8 
person, f.eks. filmskuespiller, musiker, idrettsutøver, som er berømt og beundret (i kraft av sin utstråling og begavelse)
fjernt himmellegeme som ser ut som en lysende prikk på natthimmelen
SITATER
  • dagen vil synke, men stjernerne rinde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 129)
  • navnløse, blindfødte stjerner hist ude i mulmenes fjerner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 125)
  • den jord, hvorpaa vi alle vandre, en kugle er, som de stjerner andre
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 165)
  • klag ikke under stjernerne over mangel paa lyse punkter i dit liv!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 209)
  • overført
     
    vandliljer – kjernets stjerner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 25)
  • stjernerne sprang … frem på den gennemsigtige blåsorte himmel
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 293)
  • jeg har selv set stjernerne løsne sig fra sine ringe
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 31 1873)
  • hist faldt en stjerne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 66 1873)
     | et stjerneskudd; jf. fallende stjerne
  • følge de evige stjerner på deres gang
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 252 1873)
  • kaos [hadde] skabt sig til en stjerne
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 461)
  • gylden i sortblanke vande sænker en stjerne sit skin
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 121 1919)
  • himmelen [stod] dypblaa og klar med faa, duggede stjerners lys
     (Sigrid Undset Jenny 155 1911)
  • [hun] sto og så ut av vinduet mot lysende stjerner og fjerne skoger
     (Tormod Haugen Øglene kommer LBK 1991)
UTTRYKK
se stjerner
se lysende, flimrende glimt, som synsinntrykk etter slag mot hodet, øyet
  • hun setter seg brått opp, får spot’en over senga midt i tinningen, hun ser stjerner
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
telle stjerner
foreldet, i selskapslek
fallende stjerne
 (etter engelsk falling star)
sjelden
 stjerneskudd
  • hun hadde trodd, da hun var liten, at man kunne ønske noe ved en fallende stjerne
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
1.1 
litterært
 stjerne tenkt (opprinnelig etter astrologisk eller orientalsk oppfatning) som bestemmende for et menneskes livsløp og skjebne (særlig ved dens stilling i forhold til andre himmellegemer i fødselsøyeblikket)
 | jf. stjernetegn
EKSEMPLER
  • tro på sin stjerne
  • du kan takke din (lykkelige) stjerne for at du er her nå
SITATER
  • en er lænket til sin stjerne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 197)
  • under hvilken forbandet stjerne er jeg født?
     (Arne Garborg Trætte Mænd 247 1891)
  • overført
     
    De skal bli denne baats gode stjerne
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 101 1915)
  • en lykkelig stjerne lyser over din vei, sa O’Connor
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • at de skulle møtes er noe stjernene har bestemt
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 210 2016)
UTTRYKK
skrevet i stjernene
bestemt, bundet av skjebnen
  • det står skrevet hist oppe i stjernerne
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 165 1874)
  • siden kunne intet annet skje på «Perlemor» enn det som stod skrevet i stjernene
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 62 1949)
  • uansett hva som står skrevet i stjernene, blir det derfor så urimelig at nettopp hun skal ferges over floden
     (Finn Carling Kan hende ved en bredd LBK 1999)
være født under en lykkelig stjerne
være født til hell og lykke
 | jf. lykkestjerne
lese i stjernene
 | tyde stjernene
tolke himmellegemenes stilling ut fra astrologien
 | jf. stjernetyder
en høy stjerne
 (opprinnelig med astrologisk henspilling)
overført
 gunst
; aktelse
; anseelse
  • han har en høy stjerne hos læreren
  • Karl A. Marthinsen var partiveteran, og hadde en høy stjerne hos Vidkun Quisling
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
  • romanen ga ham en høy stjerne også på venstresiden
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
1.2 
litterært, især overført
 stjerne tenkt som noe man styrer etter, streber mot
 | jf. ledestjerne
SITATER
  • jeg kaldte dig min stjerne
     (Henrik Ibsen Digte 57 1875)
  • [den nordiske ånd] er vor ledende stjerne
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 119)
  • hvad du gjør, og hvem du er, saa følg din egen stjerne!
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 92 1924)
1.3 
i bestemt form flertall
 
stjernene
1.3.1 
muntlig
 verdensrommet
SITAT
  • billettene er et middel for å kunne begynne på denne romreisen, reisen mot stjernene
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
1.3.2 
poetisk
 himmelsk, overjordisk, ideell sfære
; den høyeste åndelige fullkommenhet
SITATER
  • opad, – imod tinderne. Mod stjernerne
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 192 1895)
  • hin hovmods-dævel som til stjernerne sig hæver for blot at spytte paa sin digterbror hernede
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 285 1910)
1.4 
poetisk, overført
 noe (herlig, forjettende) som står lysende for ens sinn
EKSEMPEL
  • tenne håpets stjerne
SITATER
  • Cæsar dræper selve republikken: slukner derfor ryets stjerne over hans pande?
     (Hans E. Kinck Mot karneval 49 1915)
  • der staar stjerner over den forvildede menneskehets pande
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 148 1920)
     | håp, forjettelse
  • jeg skjønte han var en klarere stjerne for Alice enn jeg
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 90 1949)
1.5 
astronomi
 himmellegeme som typisk består av svært varm gass, og som stråler ut selvprodusert energi, hovedsakelig som lys
EKSEMPLER
  • vår galakse Melkeveien inneholder nærmere 300 milliarder stjerner
  • Solen er vår nærmeste stjerne
figur, gjenstand formet som en stjerne, ofte med stråler eller regelmessige spisse trekanter ut fra et felles indre (sirkel- eller kulerundt) midtparti
EKSEMPEL
  • USAs flagg med stjerner og striper
2.1 
EKSEMPEL
  • et juletre med stjerne i toppen
SITATER
  • en styver da til sjærnas ære i hellige trekongers navn!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 69)
  • jeg [er som] et juletre med stjerne i toppen, straks tent
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
2.2 
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 61
  • like etter kunne [Sir John Williams] entre spisesalen [som ridder av Victoriaordenen] med ordenskorset rundt halsen og en funklende stjerne på brystet
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
skrevet eller trykt lite tegn især dannet av like lange radiale linjer ut fra et felles midtpunkt
3.1 
tegn brukt ved, etter ord i skrevet eller trykt tekst for å henvise til en fotnote, og også foran fotnoten selv
3.2 
språkvitenskap
 tegn som angir at en ordform er hypotetisk, konstruert, dvs. ikke funnet, belagt i språklige kilder
 | jf. stjerneform
SITAT
  • når det står en stjerne foran et ord i språkhistorisk sammenheng, betyr det at ordet er rekonstruert, det vil si at vi ikke har direkte kilder for det
     (Kristin Bech Fra englisc til English 68 2016)
tegn brukt til å angi at noe er bemerkelsesverdig, av særlig interesse, kvalitet e.l.
EKSEMPLER
  • restauranten har to stjerner i Michelin-guiden
  • tre stjerners akevitt
SITATER
  • [12. mai] var en dag, der er betegnet med en gylden stjerne i naadens journaler
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 237)
  • [bysten] har faat en stjerne av reisebogen
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 120 1903)
  • et krampetilfælde, prima sort, første klasse, A 1 med stjerne
     (Arne Garborg Trætte Mænd 63 1891)
  • [Læreren:] «Du burde havt 1 med stjerne … men i betragtning af «året» får du nøie dig med 1 ½»
     (Edvard Grieg Artikler og taler 16)
  • Brinchmann [innfører] skikken å sette stjerne [i reisehåndboken] ved de skifter som egnet seg til nattekvarter
     (Wilhelm Munthe Boknåm 294 1943)
  • et av de viktigste merker [på konjakkkvalitet] er * * * (tre stjerner) som antyder en jevnt moden konjakk
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 213/2)
  • ingen restaurant har fått stjerne fra Michelin-guiden uten små frottéhåndklær til gjestene på toalettene, som skal kastes i en liten kurv etter bruk
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
UTTRYKK
stjerne i margen
anerkjennelse
; lovord
  • en ekstra stjerne i margen for utvalget av øl, der det meste av snadderet fra [bryggeriet] Lervig finnes på tapp
     (Stavanger Aftenblad 25.09.2016/14)
4.1 
brukt adjektivisk som førsteledd i sammensetninger
 som er (et eksemplar) av høyeste kvalitet
(mer eller mindre stjerneformet) lys (hvit) flekk i pannen på ku eller hest
; bles
SITAT
  • en svart ku med en hvit stjerne i pannen
     (Regine Normann Nye eventyr 108 1926)
plante med (mer eller mindre) stjerneformede blomster
zoologi, muntlig
person, f.eks. filmskuespiller, musiker, idrettsutøver, som er berømt og beundret (i kraft av sin utstråling og begavelse)
EKSEMPEL
  • lagets store stjerne scoret vinnermålet
SITATER
  • to … stjerner på kunstens himmel
     (Edvard Grieg Artikler og taler 113)
     | om to danske komponister
  • publikum hadde … ikke opdaget den nyopdukkede stjerne paa kunstens himmel, og direktionen saa mig heller ikke
     (Alma Fahlstrøm To norske skuespilleres liv 16 1927)
  • ny tysk stjerne i slegge
     (Aftenposten 1937/408/8/4)
  • å lansere en stjerne koster omkring en million dollars
     (Sonja Henie Mitt livs eventyr 63 1938)
  • det [begynte] å gå opp for sjakkverdenen at en stjerne var født [i Magnus Carlsen]
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)