Det Norske Akademis Ordbok

register

register 
substantiv
BØYNINGet; registeret, registre
UTTALE[regi´stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin registrum, regestrum, til latin regerere 'bære tilbake, føre inn', jf. tysk Register, engelsk register, fransk régistre; jf. også registrere
BETYDNING OG BRUK
systematisk ordnet liste over individer eller enheter som hører til en bestemt gruppe eller kategori
EKSEMPLER
  • føre register over noe
  • føre noe inn i et register
  • se etter i registeret
  • et register over truede dyrearter
  • et offentlig register over motorkjøretøyer
SITATER
  • Peer Gynt: … I udlandet har jeg levet forbistret –Knappestøberen: Kan være; men måtte jeg få se registret?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 247)
  • forsøg paa mordbrand føiedes til det øvrige imponerende register
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/30 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
  • vi vet ikke hvem hun er …, men vi går gjennom alle registre over savnede personer
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • prestene måtte … holde registre som gjaldt fødsler, død og ekteskap
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.1 
(alfabetisk) liste over emner, nøkkelord e.l. i en bok, tekst (ofte plassert sist i boken, teksten)
; indeks
SITATER
  • et register bakerst har ved siden av de norske titlene også originaltitlene for en del utenlandske filmer
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 9 1955)
  • slo du opp [«Hamza-nama»] i registret bak, ble du sporet til oppslagsordet «India, kunst»
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
teknikk, typografi
 det at stillingen til to eller flere elementer i et system er nøyaktig tilpasset hverandre
 | jf. registerkjede
SITAT
  • for første gang [gjennomførte Gutenberg] med pinlig nøyaktighet rett utslutning av linjene og sørget for at kolumnene på begge sider «holdt register»
     (Wilhelm Munthe Boknåm 33 1943)
musikk, i tangentinstrument, især orgel og trekkspill
 sett av piper eller strenger med en bestemt klangfarge, lydstyrke eller tonehøyde
 | jf. orgelregister
musikk
 (del av) toneområde hvor et instrument kan spille eller en stemme synge
; toneomfang
; toneleie
 | jf. mellomregister
EKSEMPEL
  • høyt oppe, langt nede i registeret
SITATER
  • [sangerinnen] mangler klarhed og fylde … i undertonerne af sit store register
  • tenorene gjør sig best i «forte»-sang i det høieste registeret, i mellemleiet taper de ofte velklangen
     (Dagbladet 12.12.1934/5 Pauline Hall)
  • han forestilte seg … fioliner som kom inn med melodien i et høyt register
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • en barsk dansk kvinnestemme i det dype register
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
overført
 område, skala som noe (f.eks. farger, uttrykksmidler, følelser) spenner over
EKSEMPEL
  • sangeren spiller på hele registeret av følelser i sin opptreden
SITATER
  • jo større en kunstners register av følelser er, desto større og mer variert blir hans persongalleri
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 9 1997)
  • [vi stod] og så på hav og himmel malt i solnedgangens hele register av farger
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
  • ethvert menneske spiller naturlig ut sitt register så fremt det ikke straffer seg
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • patruljeføreren … spilte ut hele sin personlighets register for gutteflokken hver gang de var på speidertur
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
5.1 
samling av (kommunikative) (virke)midler, fremgangsmåter som man har til rådighet (i en bestemt sammenheng)
; utvalg
SITATER
  • [politikeren Kåre] Willoch tar i bruk hele registeret for å etablere sin autoritet
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • [klokkeselgeren] har et bredt register av salgstriks å spille på overfor potensielle kunder
     (Lars Frode Larsen Den unge Hamsun 95 1998)
  • det filosofiske og idealistiske perspektivet [lot seg ikke] formidle gjennom det register av ord og virkemidler medierådgiverne rådde over
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
språkvitenskap
 variant av språk (f.eks. en dialekt eller en bestemt stil) som en språkbruker benytter (elementer av) i bestemte (sosiale) sammenhenger
SITAT
  • språket du velger, preges av hvem som deltar i samtalen, hvilket emne som diskuteres, og hvor samtalen foregår. … Sosiolingvistene kaller denne språkvekslingen diglossi, og språkene det veksles mellom registre eller talesjangre
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)