Det Norske Akademis Ordbok

høymodig

høymodig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLhøymodig
nøytrum
høymodig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av høymod med suffikset -ig; jf. tysk hochmütig
BETYDNING OG BRUK
litterært
 høysinnet
; edelmodig
EKSEMPEL
  • være, vise seg høymodig mot noen
SITATER
  • [keiserens] højmodige mildhed
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 175 1873)
  • [han] spiller den højmodige
     (Henrik Ibsen De unges forbund 210 1874)
  • han har højmodig taget en andens brøde på sig
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 204 1877)
  • prinsen er høimodig nok til å la ham beholde æren
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 195 1939)
  • fienden viste seg høymodig og ga [fireåringen] Joa amnesti på stedet
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)