Det Norske Akademis Ordbok

"hvor langt"

72 treff

  • hjuldoning

    substantiv doning som kjører på hjul til forskjell fra slededoning ...
  • hestebæsj

    substantiv ekskrementer fra hest ...
  • selvråderett

    substantiv (en nasjons, et folks) rett til å råde, bestemme selv ...
  • spyttelengde

    substantiv lengde som tilsvarer hvor langt man kan spytte, brukt som (omtrentlig) avstandsangivelse ...
  • klaverklimpren

    substantiv klimpring på klaver ...
  • takstgrense

    substantiv grense for hvor langt man kan kjøre eller sende frakt til en bestemt takst ...
  • bioakustisk

    adjektiv som gjelder bioakustikk, et fagområde som omhandler forholdet mellom levende vesener og lyd ...
  • pedometer

    substantiv skritt-teller ...
  • gjensvare

    verb svare ...
  • tapetrull

    substantiv rull med (papir)tapet ...
  • spyttlengde

    substantiv lengde som tilsvarer hvor langt man kan spytte, brukt som (omtrentlig) avstandsangivelse ...
  • vike

    verb rulle, nøste, vikle (opp, sammen) (garn, tråd, tekstil e.l.) ...
  • heimrast

    substantiv del av en gårds utmark som ligger nærmest husene til forskjell fra utrast, jf. heimemark ...
  • omtvistet

    verb omdiskutert ...
  • oppsprukken

    adjektiv som er sprukket opp ...
  • ekstralegal

    adjektiv som befinner seg eller foregår utenfor det som er fastsatt i lover ...
  • hermeneutiker

    substantiv tilhenger av, representant for hermeneutikken (fortolkningskunst eller -teori) ...
  • ryktemakeri

    substantiv det å sette ut rykter (for å oppnå noe) ...
  • fingernemhet

    substantiv det å være fingernem ...
  • lydkilde

    substantiv kilde til, opphav for lyd ...
  • lesebrille

    substantiv brille som korrigerer synsfeil på kort hold (især langsynthet) jf. gangbrille ...
  • speedometer

    substantiv instrument som måler og viser hastighet ...
  • kneskål

    substantiv skålformet sesamben foran kneleddet ...
  • standardavvik

    substantiv (etter fast formel beregnet) mål som angir hvor langt de enkelte verdiene i gjennomsnitt ligger fra gjennomsnittsverdien ...
  • stivhet

    substantiv det å være stiv, fast, ikke bøyelig i sammenføyning, ledd e.l., det å mangle eller ha liten bevegelighet i kropp eller kroppsdel, hardhet, fasthet (i k...
  • alarmtelefon

    substantiv telefon man kan ringe til for å varsle om ulykke e.l., telefonapparat man kan ringe fra for å varsle om ulykke e.l. ...
  • plancktid

    substantiv tid som det tar å tilbakelegge en plancklengde med lysets hastighet ...
  • beskrivende

    adjektiv som beskriver jf. deskriptiv ...
  • egenliv

    substantiv liv, eksistens som ikke er knyttet til noe fellesskap eller står i sammenheng med noe ...
  • rangforordning

    substantiv (kongelig, trykt) forordning som gir bestemmelser om rangklasser og rangdeling, rangordning ...
  • vester

    substantiv vest til forskjell fra øster ...
  • grunneier

    substantiv eier av eiendom, grunn ...
  • skinnelegg

    substantiv forreste del av leggen, hvor skinnebenet sitter ...
  • strandbredd

    substantiv ytterste kant, bredd av strand (mot sjø, fjord eller elv) ...
  • tipp-

    prefiks ...
  • IP-adresse

    substantiv unik serie av sifre som identifiserer enhver enhet som er koblet sammen i et nettverk som bruker IP til kommunikasjon jf. internett ...
  • crescendo

    substantiv (parti som fremføres med) gradvis økende styrke, gradvis vekst eller stigning i styrke eller effekt ...
  • enerett

    substantiv rett som tilligger én enkelt, rett (til produksjon, salg, anvendelse, offentliggjøring) forbeholdt en enkelt person eller institusjon ...
  • stedsnavn

    substantiv navn på sted (geografisk lokalitet, gård, bygd, by, gate, plass, bygning institusjon) ...
  • hydrogen

    substantiv gassformig grunnstoff som er det enkleste av alle grunnstoffer, tidligere kalt vannstoff kjemisk symbol H ...
  • brøleape

    substantiv ape i slekten brøleaper, slekt av vestaper hvor hannene kommuniserer med kraftige brøl brølende person ...
  • selvbestemmelse

    substantiv det å bestemme på egen hånd, uten innblanding av andre ...
  • fremrykning

    substantiv det å rykke frem (med fremgang i angrep), det at en isbre blir større (som følge av kulde og nedbør) ...
  • legekunst

    substantiv en leges kunst i å bruke medisinsk viten og personlige egenskaper i møte med den enkelte pasient, medisin ...
  • redningsaksjon

    substantiv (hurtig) tiltak for å redde (folk eller skip i fare, firma fra å gå konkurs e.l.) ...
  • utrykning

    substantiv det å rykke ut en tekstlinje, det at mange forflytter seg fra ett sted til et annet, jf. rykke, det at nødetat(er) kjører raskt til et ulykkessted, åsted e...
  • hårete

    adjektiv (tett) bevokst med hår, full av løse hår, voldsom, guffen ...
  • mil

    substantiv enhet for lengde (særlig av vei), vekslende i størrelse fra tid til tid og fra land til land, 11 294,73 m, (en avstand på) 10 kilometer, sjømil ...
  • nysgjerrig

    adjektiv som er ivrig etter å få vite noe, som vitner om et nysgjerrig sinnelag ...
  • akse

    substantiv tenkt linje som noe dreier seg rundt, midtlinje som noe grupperer seg om, f.eks. plantedel i forhold til sine sideorganer, tenkt rett linje gjennom en organisme for vurdering av symm...
  • blåne

    verb fortone seg blå(ere), utvikle blåved (soppfarget ved) gi blå farge eller blått fargeskjær, tilsette blått fargepulver (til noe) som har dyp, m&osla...
  • rekke

    verb (ved sin utstrekning, lengde eller rekkevidde) nå, strekke til, greie å nå ved arbeid, strev berøre (og få tak i) ved å strekke seg, nå fre...
  • forslå

    verb være tilstrekkelig, nok for å oppnå noe ...
  • li

    verb gå, være langt fremskreden, gå raskt befinne seg (i en bestemt tilstand) ...
  • kapital

    substantiv finansielle midler som er investert eller kan investeres (i økonomisk virksomhet, verdipapirer o.l.) for å gi inntekt, rente, utbytte, fortjeneste e.l., kapitalistklasse(...
  • tamp

    substantiv (ytterste) ende av tau, trosse, kjetting, kort, løst stykke tau, del av tau (regnet fra enden av) slag, bank (egentlig av tauende), ende, avlang klump eller stykke, rå...
  • løype

    substantiv vei, far som noe(n) følger, beveger seg etter (på en tur, ferd), renne, far i skråning eller fjellside hvor tømmer (eller ved) sendes ned, slippes utfor, (op...
  • tøye

    verb dra, hale i (noe elastisk) og dermed gjøre lengre, strekke (kropp, kroppsdel e.l.) ut i full lengde for å nå eller se noe, under arbeid, kroppsøvelse e.l., s...
  • dit

    adverb til (i retning av) det stedet der borte, til (i retning av) det stedet som tidligere (nettopp) er angitt, til det stedet (punktet) som leddsetningen angir til det eller det stedet, ...
  • strekke

    verb rette ut, rette (kropp, kroppsdel) ut i full lengde, rekke (kroppsdel, især hånd) ut etter noe, legge (noe(n)) ned i vedkommendes, dets fulle lengde, legge (skinner, besla...
  • stramme

    verb gjøre stram, få til å sitte stramt, gjøre stram, rak, bevege seg stramt og elegant trekke sammen (ved å spenne muskler, sener), trekke, spenne seg sam...
  • arm

    substantiv forlem hos mennesker og aper, fysisk arbeidskraft, innflytelse jf. overarm, underarm, plaggdel som omslutter armen, bevegelig, fremspringende kroppsdel (hos virvelløse dyr), s...
  • halv

    adjektiv som utgjør eller tilsvarer den ene av to jevnstore deler, halvveis, delvis, ikke langt fra, ikke brakt til hel avslutning, full virkning eller klarhet halvveis jf. små...
  • hvor

    adverb (på) hvilket sted, til hvilket sted, jf. hvor hen, uansett hvilket sted jf. hvori, hvortil, hvormed, i hvilken grad eller utstrekning, jf. hvordan, hvorledes ...
  • jord

    substantiv planet, klode som bebos av mennesker og dyr, verden (hvor menneskeheten lever), klode, planet som ligner den menneskene bor på skrives Jorden når det gjelder himmellegemet...
  • tro

    verb feste lit til, fortelle, meddele (noe til noen under forutsetning av at det blir holdt hemmelig) (uten å ha objektiv visshet) være overbevist om sannheten, riktigheten av ...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 72 av 72 totalt