hermeneutiker
substantiv
BØYNINGen; hermeneutikeren, hermeneutikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hermeneutikeren
ubestemt form flertall
hermeneutikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hærməneu´tikər]
ETYMOLOGI
avledet av hermeneutikk med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
litterært
tilhenger av, representant for hermeneutikken (fortolkningskunst
eller -teori)
SITATER
-
hvor langt kan og bør hermeneutikeren gå i sin fortolkning av kunstverket for at fortolkningen skal kunne være meningsfull?
-
den teologiske hermeneutikeren Rudolf Bultmann