Det Norske Akademis Ordbok

tamp

tamp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tampen, tamper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tampen
ubestemt form flertall
tamper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tamp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk, middelnedertysk tamp, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest sjøfart
 (ytterste) ende av tau, trosse, kjetting
1.1 
kort, løst stykke tau
1.2 
del av tau (regnet fra enden av)
2 
særlig sjøfart
 slag, bank (egentlig av tauende)
3 
ende
; slutt
; siste del
4 
dialektalt, muntlig
 avlang klump eller stykke
5 
muntlig, ofte som skjellsord, vanlig som sisteledd i sammensetninger
 rå, grov kar
; ubehøvlet individ
; laban
; lømmel
1 
mest sjøfart
 (ytterste) ende av tau, trosse, kjetting
SITATER
  • [han stakk] tampen av en ende om halesporen [på haien]
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 87 1931)
  • tampen av en kjede
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 8 1948)
  • Fredrik strakte seg og tok fra han tauet, trakk i tampen
     (Kjersti Scheen Bare en dag 16 1997)
  • faktor Pedersen [kom] strenende bortover kaia med utstrakt hand for å ta imot tampen og fortøye båten
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • han tvilte på at båt fra Shetland løste tamp i dette været
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
     | kastet loss
UTTRYKK
holde i tampen
også overført
 bestemme hvor langt man kan gå, strekke seg
  • hun kjendte nøiagtig, hvor lang line de havde givet ham paa de seierrige streiftog, som de unge theologer fik gjøre ind i den evropæiske vantro, mens professoren holdt i tampen
     (Alexander L. Kielland Sne 108 1886)
på tamp
1 
om tau, trosse, kjetting e.l.
 (gitt ut, strukket ut) helt til enden, så en så vidt har noe å holde i eller sette fast med
  • [kjettingen] røk ut gjennem klysset … den ene sjakkel efter den andre, indtil de hadde kjettingen paa tamp
     (Gabriel Scott Ferdinand 150 1937)
  • [de] red av en storm for begge ankerkjettinger på tamp
     (Jakob Børresen Fra dekksgutt til officer 22 1929)
  • [vi] havde roet ud den tunge staalkabel paa sin tamp
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 505 1903)
2 
om skaftestøvel
 trukket helt opp slik at skaft og stropp er synlige
  • de havde støvler paa tamp og svassede ivei
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 96 1882)
  • lange skaftestøvler paa tamp
     (Gabriel Scott Josefa 56 1930)
tampen brenner
barnelek
 | se brenne
  • jf.
     
    vore lege bestod væsentlig i at «lege brændt» og «gjemme tamp»
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 20)
1.1 
kort, løst stykke tau
SITAT
  • jeg satte en tamp i næsen paa [selen som var skutt]
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 293 1903)
1.2 
del av tau (regnet fra enden av)
SITAT
  • overført
     
    nu har du gi’t ud saa lang tamp, at det ikke nytter at hale den ind igjen
     (Jonas Lie Rutland 58 1880)
     | nå har du gått så langt at det ikke nytter å snu
2 
særlig sjøfart
 slag, bank (egentlig av tauende)
SITATER
  • Sivert fik sine tamp
     (Amalie Skram Samlede Værker II 105)
  • skræmmes ej med tamp og ris
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 474)
  • hugg og tamp med var de villig til å tåle
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 175 1938)
  • [de skulle] katte ham gul og blaa. Hoi, han skulde faa tamp hver dag
     (Gabriel Scott Vindholmens beskrivelse 29 1919)
     | jf. katte
3 
ende
; slutt
; siste del
UTTRYKK
på tampen
på slutten
; på enden
  • [det] halvtimelange verk paa tampen av et stort og krevende program
     (Nationen 1934/239/3/7)
  • jf.
     
    under dem glitret byen i vintermørket. Tampen av februar
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 16 1984)
  • det var generasjonen som på tampen av livet så forbedringene rykke inn i tilværelsen
     (Kjersti Ericsson Far og mor 65 1998)
  • kanskje hun trodde … at jeg nå med viten og vilje frarøvet henne denne gleden, helt på tampen
     (Marita Fossum Forestill deg LBK 2005)
på sin tamp
i sin fulle lengde eller utstrekning
  • [vi hadde] sprunget næsten hele dagen paa sin tamp
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 355 1903)
4 
dialektalt, muntlig
 avlang klump eller stykke
5 
muntlig, ofte som skjellsord, vanlig som sisteledd i sammensetninger
 rå, grov kar
; ubehøvlet individ
; laban
; lømmel
 | jf. bondetamp, råtamp
SITATER
  • «Jeg skal lære dig, du trodsige tamp!» og han slog. Hesten vrinskede og skreg
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 115)
  • jf.
     
    det er ingen liden tamp, den der … det er drolen æde mig et helt orlogsskib
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 62 1900)
  • han var et frygtelig geni med pigerne og en ren tamp
     (Knut Hamsun Rosa 87 1908)
  • og hva tror du det lukter av deg, din tamp? Parfyme?
     (Erling Pedersen Den siste sommeren 61 1973)