Det Norske Akademis Ordbok

utrykning

utrykning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utrykningen, utrykninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form flertall
utrykningen
ubestemt form flertall
utrykninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utrykke og rykke ut, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
typografi
 det å rykke ut en tekstlinje
; det at en tekstlinje begynner til venstre for de andre tekstlinjene
; utrykk
det at mange forflytter seg fra ett sted til et annet
 | jf. rykke
SITATER
det at nødetat(er) kjører raskt til et ulykkessted, åsted e.l.
; det å rykke ut
SITATER
  • Drammens brandvesen har hatt tre utrykninger
     (Morgenbladet 1933/142/3/6)
  • brannbiler i full utrykning
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
  • vi kjører utrykning og er på vei til en trafikkulykke
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
  • patruljen visste ikke … hvor langt øvrige politistyrker var kommet i utrykningen