Det Norske Akademis Ordbok

fremrykning

fremrykning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframrykning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fremrykke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
især militærvesen
 det å rykke frem (med fremgang i angrep)
EKSEMPLER
  • i 1943 ble tyskernes fremrykning stanset
  • laget øvet fremrykning
SITATER
  • hærens fremrykning
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 467 1873)
  • når [generalen] svingte hatten sin tre ganger over hodet, som tegn til fremrykning, visste hæren hans at seieren var vunnet
     (Richard Herrmann Victoria 160 1987)
  • tiden var moden for en fremrykning i syd
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 126 1991)
  • uriktig informasjon om hvor langt politiet hadde kommet i framrykningen