Det Norske Akademis Ordbok

blåne

Likt stavede oppslagsord
blåne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blånen, blåner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blånen
ubestemt form flertall
blåner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til blåne (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
noe som ligger så langt borte at det fortoner seg blått, går i ett med horisonten
EKSEMPEL
  • blåne bak blåne
SITATER
  • dette øde, hvis ring af blaaner saa fjernt sig løfter
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 204)
  • den ene «blaane», man drager henover efter den anden
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 63)
  • prinsessen bagom de syv blaaner langt, langt inde i eventyrland
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 439 1903)
  • bag den borteste blåne
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 88 1917)
  • blåne op og blåne ned gikk han
     (Regine Normann Nye eventyr 6 1926)
  • mørkegrønne åser og mauriske blåner
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 194 1985)
  • fra tunet kan man mot sør og øst se blåne på blåne
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
2 
blå flekk (på ellers skyet himmel)
SITATER
3 
poetisk, sjelden
 blå fargetone
; blåhet
SITAT
  • skogviolen rødner i sin blaane
     (Olaf Bull Digte 124 1909)
     | berøring med blåne
4 
tåke
SITAT
  • alt svever i en blåne for henne og blir borte
     (Jens Hagerup Juvi 8 1928)