BETYDNING OG BRUK
1
fortone seg blå(ere)
; fremtre med eller anta et blått fargeskjær
SITATER
-
de blaanende aaser, som svindende jage hverandre i fjernet
-
hvor yndig blaaner denne luft
-
mod nord hævede Mistbjerget sig blaanende
-
med formelt subjektSkjærsjømyren … strakte sig saa langt ud for øiet, at det blaanede i skoven ved dens fjerne bred
-
jeg saa, hvor de fjerne aaser blaaned
-
først fjeldene se og søen, hvor langt den blaaner
-
Norge, Norge, blånende op av det grågrønne hav
-
med formelt subjekthvor det blåner i skar og kløft
-
den første av blomster, som blaante bak sneen
-
bak alle fjeldene blåner et ensomt fjeld
-
Lorenzo reiste opp og ble i det blånende åslandet sitt en måned
UTTRYKK
blånende rørsopp
mykologi
se rørsopp
1.1
overført
SITATER
-
saa mørke tider blaane for halvglemt minde
-
vor fremtid i sangen blaaner, vor fortid i den ej graaner
-
hver enkelt erindring blånede bort i drøm
UTTRYKK
blåne (seg) bort
forsvinne i et blått skjær
; gå i ett med horisontens blå
-
alt blåner sig bort i kløfter, og berget er låst og lukt
2
gi blå farge eller blått fargeskjær
; gjøre blå
SITATER
-
denne himmel, under hvilken hun sin rødme aanded, sine øine blaaned
-
døden hadde blånet ham
-
våpnene ble blånet og stemplet som de engelske
2.1
tilsette blått fargepulver (til noe)
3
i adjektivisk presens partisipp
blånende
poetisk, overført, sjelden
som har dyp, mørk fargetone eller klang
SITAT
-
kvinderøster skreg lyst og vildt. Mandsrøsters blånende brøl kom efter