mil
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; milen / mila, mil 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
milen / mila
ubestemt form flertall
mil
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi:l]
ETYMOLOGI
av norrønt míla, fra latin milia (passuum) 'tusen (skritt)', av flertall mille 'tusen'; se mille; jf. engelsk mile
BETYDNING OG BRUK
1
enhet for lengde (særlig av vei), vekslende i størrelse
fra tid til tid og fra land til land
2
om forhold i Norge før innføring av metersystemet
i 1875
11 294,73 m
EKSEMPEL
-
en gammel norsk mil
SITAT
-
[Gjendineggen] er halve milen lang
3
måling, etter metersystemet
(en avstand på) 10 kilometer
SITATER
-
[de] kunde ønske os hundrede mile fra hverandre
-
min sjæl er tung af megen sorg, min fod af mange mile
-
[blomster] som ellers ikke fandtes i miles omkreds
-
rundt 0,57 liter på mila kan du regne med på blandet kjøring og kanskje et stykke under 0,5 liter på mila på langkjøring(Motor 2005/nr. 5 LBK)
UTTRYKK
engelsk mil
1 609,33 m (1760 yards)
geografisk mil
7420,438 m (1/15 av en lengdegrad) = 4 kvartmil
-
jeg spurgte manden, hvor langt det vel kunde være til Holmestrand, regnet i gode, gamle geografiske mile
4
sjøfart, især i angivelse av hastighet
EKSEMPEL
-
gjøre ti mils fart| tilbakelegge ti sjømil i vakten eller i timen
SITAT
-
[skipet] gjør 18 1/2 mil(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1931/85/3/4)