Det Norske Akademis Ordbok

hovedet

100 treff

  • kastetørkle

    substantiv større tørkle (eller sjal) brukt til å kaste om hode, hals eller overkropp jf. kast ...
  • bedyren

    substantiv bedyrelse ...
  • nakketørkle

    substantiv tørkle til å ha om bakhodet og nakken ...
  • kreppsjal

    substantiv sjal av krepp ...
  • mysse

    substantiv lue ...
  • brakykefal

    adjektiv kortskallet ...
  • fiffduk

    substantiv elegant tørkle jf. duk ...
  • ryst

    substantiv det å ryste (særlig om den enkelte gang) ...
  • fortumlethet

    substantiv det å være fortumlet ...
  • gardinstang

    substantiv stang over vindu til å feste gardin i jf. bestemorstang, kirschstang ...
  • skoltøks

    substantiv stor øks brukt til å knuse skallen på hvalross ...
  • velpudret

    adjektiv vel, omhyggelig pudret ...
  • byhue

    substantiv lue som typisk brukes i byen jf. pennsylvanskinns, pennsylvanskinnshue ...
  • skottehue

    substantiv skottelue ...
  • krumstav

    substantiv stav som er bøyd krum øverst, særlig brukt som bispestav ...
  • svenskesild

    substantiv svensk (krydder)sild ...
  • rundhvelvet

    adjektiv som har en hvelvet avrunding ...
  • glotrau

    substantiv trau, fat til oppbevaring av glør ...
  • pennsylvanskinns

    adjektiv laget av pennsylvanskinn, skinn av selarten nordlig pelssel ...
  • kakadu

    substantiv fugl i kakadufamilien ...
  • markedsturing

    substantiv det å ture under et marked ...
  • skumkam

    substantiv brytende, skummende kam på bølge ...
  • bråfang

    substantiv det å slå til brått, plutselig ...
  • vikingfjes

    substantiv fjes, ansikt (som) på en viking ...
  • aeronautisk

    adjektiv som gjelder aeronautikk ...
  • halvkåpe

    substantiv (eldre type) kort cape jf. kåpe ...
  • vindunst

    substantiv dunst av vin ...
  • helveteshistorie

    substantiv historie som skildrer helvetesangst eller grusomme omstendigheter ...
  • jevne

    verb ha stadige, uvilkårlige rykninger med munnen ...
  • årelatingsinstrument

    substantiv instrument til å årelate med ...
  • havkonge

    substantiv mannlig vesen eller vette som tenkes å herske på havbunnen jf. havmann ...
  • dollertromme

    substantiv stortromme ...
  • innkile

    verb kile inn ...
  • kistekjole

    substantiv kjole brukt til høytid jf. kisteklær ...
  • blodstigning

    substantiv tilstand med ansiktsrødme, varmefølelse, svetting og hodebanking ...
  • narrifas

    substantiv narraktig person ...
  • storspekulant

    substantiv person som spekulerer i stor stil jf. spekulant ...
  • skakkekledekappe

    substantiv skakkeklede ...
  • lyskrets

    substantiv krets, ring av lys ...
  • ørehygge

    substantiv tørkle til å bære rundt hodet og ørene, ørelapp ...
  • grøtgryte

    substantiv gryte som inneholder (eller er beregnet på) grøt ...
  • flyverhjelm

    substantiv hjelm for (militær)flyver (med innebygd kommunikasjonssystem, høretelefoner o.l.) ...
  • dødsskjelv

    substantiv (siste) skjelving, krampetrekning hos døende (menneske eller dyr) jf. skjelv ...
  • linjeren

    adjektiv som har rene, klare linjer jf. linjeskjønn ...
  • overfrakk

    substantiv ytterfrakk, frimerke ...
  • pelskrage

    substantiv krage av pels ...
  • pinnhuve

    substantiv topplue (som del av folkedrakt) ...
  • snuppe

    verb (raskt) hugge, skjære, knipe av (snipp, topp e.l.), jf. snuppete, snuppekort, snappe jf. knipe ...
  • vognvindu

    substantiv vindu i vogn ...
  • humre

    verb knegge dempet, med lukket munn (særlig i forventning om fôr), småbrumme, le dempet og småkneggende av velvære, inderlig tilfredshet eller glede ...
  • bombasins

    adjektiv laget av bombasin jf. bombasinstørkle ...
  • helladisk

    adjektiv som gjelder kulturperiode på det fastlandet som senere ble kalt det greske, fra ca. 3200 f.Kr. til ca. 1050 f.Kr. ...
  • tvilrådighet

    substantiv det å være tvilrådig ...
  • statstjenestemann

    substantiv person ansatt i staten (som ikke er embetsmann) ...
  • utlove

    verb love å gi, betale (noe) som belønning ...
  • kneis

    substantiv bevegelse til rank, rett hodestilling eller kroppsstilling ...
  • telefontråd

    substantiv telefonledning ...
  • fogliett

    substantiv halvliter (vin) ...
  • lovbok

    substantiv bok som inneholder lover jf. lovsamling ...
  • hårtopp

    substantiv oppsatt topp (især øverst på hodet) i hårfrisyre ...
  • rorgjenger

    substantiv person som står til rors ...
  • tankebygning

    substantiv (abstrakt) konstruksjon, system e.l. bygget ved hjelp av tanker ...
  • reisedrakt

    substantiv ytterklær brukt på reise ...
  • dolfin

    substantiv gullmakrell, muret fortøyningskar i elv eller kanal, duc d’albe, martingal, delfin ...
  • frase

    verb se bort fra ...
  • mismodig

    adjektiv nedslått ...
  • hynde

    substantiv flat, ofte lang, pute, til å legge på benk, stol e.l. ...
  • halshull

    substantiv åpning, hull i plagg, særlig skjorte rundt halsen ...
  • hellen

    substantiv det å holde noe skjevt eller skrått, tlbøyelighet jf. helle til/mot ...
  • forekommenhet

    substantiv det å være forekommende ...
  • dødsfiende

    substantiv fiende på liv og død ...
  • samstemme

    verb stemme overens, erklære seg enig ...
  • forvikling

    substantiv det å bli eller være innviklet, komplisert, noe som er sammenviklet ...
  • kontusjon

    substantiv skade etter slag eller støt, oftest knusningsskade (av knokler, muskler o.a.) ...
  • gemme

    substantiv liten edel- eller halvedelsten brukt til smykke, ofte forsynt med innskrift eller billedfremstilling, til forskjell fra kamé, hvilespore ...
  • mitra

    substantiv høy (spissbueformet) hodebekledning som hører til romersk-katolske erkebiskopers og biskopers embetsdrakt (og som også brukes i den ortodokse, anglikanske og svens...
  • kyse

    substantiv hodeplagg (for kvinner eller barn), som går fra nakken og frem over ørene og pannen og knyttes med bånd under haken ...
  • ør

    adjektiv svimmel, forvirret eller fortumlet i hodet, tung, uklar i hodet etter nyting av alkohol jf. feberør, søvnør, sterkt, kritikkløst, lidenskapelig begeistret,...
  • begrede

    verb gråte over (noe) ...
  • bulehatt

    substantiv bløt, bredskygget hatt med bule(r) i pullen ...
  • feiende

    adjektiv frisk og flott, friskt ...
  • ildrød

    adjektiv rød som ild jf. blodrød, illrød ...
  • karolin

    substantiv (navn på) tidligere brukt svensk og tysk gull- eller sølvmynt, soldat i hæren til den svenske kong Karl XII (1662–1718), karoliner ...
  • tummelumsk

    adjektiv ør ...
  • dank

    substantiv ørkesløst driveri ...
  • uoppløselig

    adjektiv som ikke kan løses opp, skilles i sine enkelte bestanddeler, som ikke kan oppløses, som ikke kan eller vil bli oppløst som ikke kan løses, uadskillelig ...
  • sjiraff

    substantiv drøvtygger i sjiraff-familien med lang hals og gulhvit pels med store, skjoldformede brune flekker vitenskapelig navn Giraffa camelopardalis ...
  • kokeliko

    adjektiv rød (i hodet), av sinne, flauhet e.l., idiotisk jf. ko-ko ...
  • vanvare

    substantiv uforsiktighet ...
  • skakk

    adjektiv ikke rett, asymmetrisk, uregelmessig, ut av likevekt uriktig ...
  • adstadig

    adjektiv rolig og sindig motsatt ustadig; jf. sedat ...
  • bakkantinne

    substantiv kvinnelig bakkant, lystig kvinne som deltar i svirelag ...
  • bylt

    substantiv tøystykk(e)r, plagg e.l. pakket skjødesløst sammen jf. tull ...
  • hue

    substantiv hodeplagg, vanligvis av bløtt stoff og tettsittende om (over) hodet jf. konehue, natthue, bispehue ...
  • rosenkrans

    substantiv krans av roser, sammenkjedet snor med perler, kuler, brukt som bønneredskap ved at hver perle, kule representerer én bønn, jf. paternosterbånd, krans av s...
  • regnbuefarget

    adjektiv som har (eller gir inntrykk av å ha) alle regnbuens farger, som bærer prideflaggets, regnbueflaggets farger ...
  • utspringe

    verb hoppe, fare, løpe ut, som springer, rager frem, folde seg, springe ut, ha sitt utspring (i, fra) ...
  • vekke

    verb kvekke, våkne plutselig, med et sett eller rykk ...
  • kloss

    adjektiv, adverb (svært) tett, nær, (svært) nær, tett, like (ved, inntil e.l.) ...
  • sjåvinist

    substantiv person som har for høye tanker om den gruppering han selv tilhører, opprinnelig nasjon, nå også kjønn, og lar dette komme til uttrykk i ord og handlin...

Viser treff 1 til 187 av 187 totalt