karolin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karolinen, karoliner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karolinen
ubestemt form flertall
karoliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karoli:´n]
ETYMOLOGI
i denne betydningen via svensk karolin, fra middelalderlatin carolinus, substantivering
av adjektivet carolinus, avledet av middelalderlatin Carolus, form av mannsnavnet Karl; idet mynttypene er preget under konger/keisere med dette navn;
i denne betydningen til stedsnavnet Karolinene; navn på øygruppe, oppkalt 1686 etter kong
Karl II av Spania; jf. også karoliner
BETYDNING OG BRUK
1
historie
(navn på) tidligere brukt svensk og tysk gull- eller sølvmynt
SITAT
-
av grev Savioli fikk han et gullur som var verdt tyve karoliner
2
om eldre forhold
soldat i hæren til den svenske kong Karl XII (1662–1718)
SITAT
-
de trofaste karoliner, grånet i krig og strabaser under sin kongelige helt
3
foreldet
SITAT
-
karolinen over hovedet lystig svang muslingtamburinen