Det Norske Akademis Ordbok

hue

Likt stavede oppslagsord
hue 
verb
MODERAT BOKMÅLhuet, huet
preteritum
huet
perfektum partisipp
huet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hue, avledet av hu; se hu (substantiv); av gammeldansk huge, howe, tilsvarer norrønt huga 'tenke'; se huge
BETYDNING OG BRUK
litterært, især med nektelse
 synes om
; like
UTTRYKK
hue noen
med personlig indirekte objekt
 behage noen
; være etter noens ønske
  • sjelden
     
    den taushed nu mig lidet hover
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 122)
  • hærfærd huer han ikke
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 29)
  • det huede hende slet ikke, at han strax skulde falde i hænderne paa denne Kruse
     (Alexander L. Kielland Fortuna 289 1884)
  • pokeren huet ikke presten
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 132 1931)
  • det som huet meg best, var bugnende fat av snitter
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 334 1955)
  • i Bordeaux måtte man regne med å arbeide gratis som volontør i noen måneder … [før læreårene]. Dette huet ikke førstekontoristen hos Gustav Ravené & Co.
     (Erik Rudeng Sjokoladekongen 40 1989)
     | jf. volontør
  • synet huet meg ikke; det medgir jeg villig
     (Elin Brodin og Henning Hagerup Husets nummer 83 2002)