Det Norske Akademis Ordbok

adstadig

adstadig 
adjektiv
BØYNINGadstadig
UTTALE[adsta:´di]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form adstadig, omdannet av gammeldansk astathughær; første ledd tilsvarer norrønt á 'på'; om annet ledd jf. stadig; grunnbetydning 'bofast, som er på stedet'
BETYDNING OG BRUK
rolig og sindig
; preget av verdighet
 | motsatt ustadig; jf. sedat
SITATER
  • en adstadig gæst med blygrå øine, med lukket vest, og med filtsko, hvis ej jeg feiled
     (Henrik Ibsen Digte 105 1875)
  • Peer Gynt, adstadig og betænksom, trækker tyrkeklæderne af, stykke for stykke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 165)
  • [Clara Løvdahl] fik den adstadige by til at staa paa hovedet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 217 1884)
  • fornuftige, adstadige borgere kan bli formelig gale over denne brydning
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/19 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
  • 34 år … var en ganske adstadig alder den gang
     (Inger Hagerup Det kommer en pike gående (1989) 17)
  • et gammelt avisbudhjerte gleder seg over at noe i det adstadige Arendal kan finne på å ekspandere
     (morgenbladet.no 28.06.2012)
  • ikke noe fartsvidunder, men en solid og pålitelig bruksbil som passer for oss godt voksne og litt adstadige sjåfører
     (Adresseavisen 27.03.2012/12)