Det Norske Akademis Ordbok

forvikling

forvikling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forviklingen, forviklinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forviklingen
ubestemt form flertall
forviklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårvi´kliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forvikle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bli eller være innviklet, komplisert
; innviklet, vanskelig forhold, som kan føre til brudd, fiendtligheter e.l.
; konflikt
EKSEMPEL
  • diplomatiske forviklinger
SITATER
  • de forviklinger er mig for stive
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 86 1873)
  • jf. dikttittelen
     
    Forviklinger
     (Henrik Ibsen Digte 102 1875)
  • [man sier] at nogen er født med sejerskjorte; men den mand maa være født med et sandt forviklingens garn om hovedet!
     (Jonas Lie Rutland 198 1880)
     | være håpløst rotete
2 
foreldet
 noe som er sammenviklet
; sammenfiltret bunt eller nøste
SITAT
  • [hun] drog op alskens forviklinger af gamle gulvfiller
     (Jonas Lie Gaa paa! 16 1882)