Det Norske Akademis Ordbok

narrifas

narrifas 
substantiv
BØYNINGen; narrifasen, narrifaser
UTTALE[na´r:ifas]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig omdannelse etter mønster av lurifaks av eldre tysk Narrifex; annet ledd Fex 'narr'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 narraktig person
SITATER
  • «Du narrifas», sagde hun, «er du ikke forstyrret nok i hovedet før?»
     (Camilla Collett Fortællinger 14 1861)
  • du er en narrifas, min kjære ven
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 12 1929)