Det Norske Akademis Ordbok

tummelumsk

tummelumsk 
adjektiv
BØYNINGtummelumsk
UTTALE[toməlo´msk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form tummelumsk, trolig til eldre dansk tummel-om 'larm, støy'; til tumle om (se tumle), som er dannet etter samme mønster som svingom; muligens påvirket av adjektivet tummel 'svimmel, ør'; jf. tummel; jf. også nedertysk tommelum og suffikset -sk
BETYDNING OG BRUK
ør
; forstyrret
; forvirret
SITATER
  • han blev tummelumsk i hodet af forlibelse
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 114 1892)
  • han er bleven tummelumsk i hovedet
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 162)
  • larmen gjorde hende næsten tommelomsk i hodet
     (Johan Bojer Samlede verker I 161)
  • jeg griper mig til hodet [etter lesingen], en smule tommelomsk kan man jo bli
     (Samtiden 1934/669 Arnulf Øverland)
     | fra artikkelen «Den kolde intellektualist og de dypere livsverdier»
  • sovepillene … gjorde ham tummelumsk i hodet
     (Johan Borgen Lillelord 230 1955)