kontusjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontusjonen, kontusjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontusjonen
ubestemt form flertall
kontusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntuʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin contusio (genitiv contusionis), verbalsubstantiv til contundere 'knuse'
BETYDNING OG BRUK
medisin
skade etter slag eller støt, oftest knusningsskade (av
knokler, muskler o.a.)
SITATER
-
et fald … bibragte mig en svær contusion i hovedet(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 23)
-
paa grund af en contusion af knæet var [jeg] nødt til at holde sengen(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 296)
-
en kontusjon av ryggens bløtdeler(Nationen 1932/34/2/2)
-
[det er] to typer akutte skader som dominerer [i løping], nemlig muskelskader (strekk eller kontusjon) og leddbåndskader («forstuing»)