Det Norske Akademis Ordbok

bakkantinne

bakkantinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bakkantinnen, bakkantinner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bakkantinnen
ubestemt form flertall
bakkantinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bakanti`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bakkant med suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, religionshistorie, om antikke forhold
 kvinnelig bakkant
SITATER
  • jf.
     
    husker du ikke din fars brudetale; du skulde følge mig hjem som en ung bacchantinde og le mig grillerne ud af hovedet
     (Alexander L. Kielland Samlede værker III (Mindeutgave) 221)
  • han tænkte med et paa de elevsinske mysterier, naar bacchantinderne sværmed i natten, stimled i ustyrlig natur-glæde
     (Hans E. Kinck Præsten 116 1905)
     | jf. eleusinske mysterier
  • hun hadde set kyskhetens altere skjendet av hylende bakkantinder
     (Ejlert Bjerke Demon 3 1921)
  • det løse håret er typisk for hekser og bacchantinner
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 285)
2 
overført
 lystig kvinne som deltar i svirelag
; kvinne som opptrer bakkantisk
SITATER
  • en bleg svedende bachantinde, som har sig en rus
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 351)
  • [dikterinnen Anna de Noailles] er en bakkantinde, og hun synger i dionysisk rus
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 169 1923)
     | jf. dionysisk
  • spøkefullt
     
    i dionysisk rus løper gale bakkantinner over markene ved Fyllingsdalen videregående skole
     (Bergens Tidende 04.06.1998/3)