Det Norske Akademis Ordbok

vanvare

vanvare 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av vare
BETYDNING OG BRUK
uforsiktighet
; uoppmerksomhet
SITAT
  • så slapp det ut av henne, i et øyeblikks vanvare
     (Dag Solstad T. Singer 156 1999)
UTTRYKK
av/i vanvare
brukt til uttrykk for skadelig, uheldig handling
 uten å ville det
; av uforsiktighet, uoppmerksomhet
  • når en enkelt mann synder av vanvare, da skal han ofre en årsgammel gjet til syndoffer
     (4 Mos 15,27)
  • vingeskyde – af vanvare
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 159 1899)
  • [han] tog ligesom af vanvare lille Kristen og satte ham over hovedet paa sig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 57)
  • [Proust] var en av dem som synes å tilhøre en annen og mer englelig verden, å være kommet inn i denne ved vanvare
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 200 1928)
  • det står at den som begår mannedrap i vanvare ikke skal overgis til sine forfølgere
     (Tove Nilsen G for Georg 345 1997)