mitra
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mitraen, mitraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mitraen
ubestemt form flertall
mitraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi´tra], [mi:´tra]
ETYMOLOGI
fra gresk mitra 'hodebånd; orientalsk hodeplagg; metall- eller lærbelte
(til rustning)'
BETYDNING OG BRUK
1
høy (spissbueformet) hodebekledning som hører til romersk-katolske
erkebiskopers og biskopers embetsdrakt (og som også brukes i den ortodokse,
anglikanske og svenske kirke)
; bispelue
SITATER
-
da stod biskopen op i messekaabe og havde mitra paa hovedet og krumstav i haanden
-
den guldkorsede mitra
-
jeg har … latt meg iføre pavedrakten, kappen, og mitraen, de har hentet den hit fra Roma og jeg er gjeninnsatt
2
i antikken
hodebekledning av tøy
; greske og romerske kvinners hodebind
3
i det gamle Hellas
beskyttende metallbelte under rustningen