Det Norske Akademis Ordbok

ørehygge

ørehygge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ørehyggen, ørehygger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ørehyggen
ubestemt form flertall
ørehygger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd jf. hygge i den dialektale betydningen 'trygt tilholdssted; vern'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, foreldet
 tørkle til å bære rundt hodet og ørene
; hodeplagg med øreklaffer
SITAT
  • hun havde … en strikket, violet ørehygge bundet om hovedet
     (L. Dilling Hverdagsmennesker 1 160 1879)
2 
muntlig, foreldet
 ørelapp
SITAT
  • en dyp lænestol med ørehygger
     (Leo Lønn Dengang 29 1933)