Det Norske Akademis Ordbok

sjåvinist

sjåvinist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjåvinisten, sjåvinister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjåvinisten
ubestemt form flertall
sjåvinister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃåvini´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk chauviniste, til personnavnet Nicolas Chauvin, se sjåvinisme; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
person som har for høye tanker om den gruppering han selv tilhører, opprinnelig nasjon, nå også kjønn, og lar dette komme til uttrykk i ord og handling
 | jf. mannssjåvinist
SITATER
  • hele Frankrige … tabte hovedet; vore chauvinister havde ikke ventet noget saadant [som å bli beseiret av Preussen]
     (Bergens Tidende 03.10.1870/2/1)
     | oversatt fra fransk
  • enkelte chauvinister kunne ikke tilgive Bismarck at han ikke har opnaaet endnu mere glimrende betingelser for Tyskland
     (Morgenbladet 24.03.1871/2/4)
  • de militære chauvinister i Rusland
     (Bergens Tidende 19.12.1882/1/2)
  • Høire og dets ledere kan ikke være ansvarligt for det, som chauvinister truer med
     (Bergens Aftenblad 19.03.1884/1/5)
  • et så slet menneske er jeg, at jeg ikke kjender større fryd end at ærgre chauvinisterne, disse bergtrold, som jeg hader som pesten
     (Edvard Grieg Artikler og taler 198)
  • glem Europa, tenk på fedrelandet, vær litt sjåvinist
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • sjåvinisten i meg tror det er flest menn som engasjerer seg i trafikksakene våre
     (Drammens Tidende 25.04.2013/2)