Det Norske Akademis Ordbok

skakk

skakk 
adjektiv
BØYNINGskakt
UTTALE[skak:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skakkr 'skakk, skjev, skrå'
BETYDNING OG BRUK
ikke rett
; ikke loddrett, vannrett
; skjev
EKSEMPEL
  • en skakk stolpe
SITATER
  • Knud var baade grim og gram, skak i væxt og hoftelam
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 113)
  • [nesen] var jo skak
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 183)
  • [verandaen] var skakk og skjæv
     (Sigrid Undset Vaaren 146 1914)
  • munden drog sig op til et skakt smil
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 224 1923)
  • hun sætter [hatten] i farten skakt paa hovedet
     (Vilhelm Krag Baldevin 142 1925)
UTTRYKK
på skakke
 (gammel dativ av skakk)
i skakk stilling
; på skjeve
; på skrå
  • fra den tid sad hovedet paa skakke paa Johannes Blessom
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 228 1879)
  • et hvidmalet trækors på skakke
     (Gabriel Finne To Damer 188 1891)
  • [bukken] lagde hodet på skakke og så ned
  • han la hendene på ryggen og hodet på skakke mens han leste boktitlene
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
1.1 
; skjev
EKSEMPEL
  • kusma gjør deg skakk i fjeset
1.2 
sjelden
 uregelmessig
SITAT
  • etterkrigstidens bebop-jazz … med skakke pauseringer
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 483 (1972))
1.3 
adverbielt, i faste vendinger
 ut av likevekt
EKSEMPEL
  • le, ergre, gruble seg skakk
SITATER
  • det er, saa en kan ærgre sig skak
     (Gabriel Scott Kilden 106 1918)
  • vi kaster snøballer på hverandre og ler oss skakke
     (Charlotte Glaser Munch Alene sammen 159 2004)
uriktig
; skjev
EKSEMPEL
  • ha et skakt syn på tingene
SITATER
  • [vi vil] glemme det vrange og skakke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 109)
  • fransken hans var skakk
     (Roy Jacobsen Grenser 23 1999)
UTTRYKK
se skakt til
sjelden