dolfin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dolfinen, dolfiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dolfinen
ubestemt form flertall
dolfiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då´lfin]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
SITAT
-
[han lå] i baugen og stirret ned i den glitrende verden hvor dolfiner laget gullspiraler i morilden
2
muret fortøyningskar i elv eller kanal
5
SITAT
-
viben hun kom en morgen saa blank paa ryggen, som vore hun polert udaf bronce, med toppen tilveirs og kastende sig i luften som en dolfin i sjøen med hovedet ned og sterten op