Det Norske Akademis Ordbok

bylt

bylt 
substantiv
BØYNINGen; bylten, bylter
UTTALE[bylt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bulte, nedertysk bült, bülte 'hop, haug; stråbunt; sekk, madrass; barnesvøp'
BETYDNING OG BRUK
tøystykk(e)r, plagg e.l. pakket skjødesløst sammen
 | jf. tull
EKSEMPLER
  • en bylt klær
  • en bylt filler
SITATER
  • overført
     
    den sorgens byldt
     (Henrik Ibsen Digte 194 1875)
  • [Kark] aabnede bylten og lagde hovedet [til Håkon Jarl] paa drikkebordet
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 114 1899)
  • slengt som en bylt bortover grønnsværet
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 124 1949)
  • han lå der som om han var kastet inn i verden fra tredje etasje, slengt inn som en bylt filler og knokler og nerver
     (Jens Bjørneboe Blåmann 68 1959)
  • overført
     
    selve mitt jeg var bare en forskremt bylt av angst
     (Carl Frederik Prytz De vindskeive 101 1979)
  • vi kunne ta av oss bukser og skjorte, knytte tøyet i en bylt, og vade nakne
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • overført
     
    hun er en slapp bylt i armene hans
     (Bjørg Vik Elsi Lund 40 1994)
  • hun holdt en bylt i armene, barnet
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 496 2010)