Det Norske Akademis Ordbok

rorgjenger

rorgjenger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter nederlandsk roerganger, tysk Rudergänger; annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 person som står til rors
SITATER
  • da jeg stak hovedet op, stod de to rorgjængere der og hev rattet; man rathuset var borte
     (Jonas Lie Rutland 64 1880)
  • [tåken] kan være saa tæt, at rorgjængeren ikke kan se kompasset paa kommandobroen
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 17 1914)
  • kapteinen … fortalte det selv til rorgjengeren
     (Max Mauser En hai følger båten 156 1939)
  • rorgjenger på en pillråtten skute
     (Tor Ulven Avløsning 73 1993)