Det Norske Akademis Ordbok

bønderne

70 treff

  • bifallslatter

    substantiv bifallende latter ...
  • varehunger

    substantiv hunger etter, sterkt behov for varer ...
  • tingbud

    substantiv innkalling (ved budstikke) til tingmøte ...
  • dråpeløs

    adjektiv dryppfri ...
  • vinterforråd

    substantiv forråd (f.eks. av mat) for vinteren ...
  • halmlass

    substantiv lass med halm jf. høylass ...
  • nakkeskinn

    substantiv hud, skinn over nakken (på dyr og mennesker), bonde ...
  • krigsstyr

    substantiv krigsskatt ...
  • dessmeres

    adverb til og med ...
  • skyldveitsle

    substantiv tvungen bevertning som på forlangende skulle ytes offentlig tjenestemann ...
  • ættehovmod

    substantiv hovmod over å høre til en gammel, god ætt ...
  • byvin

    substantiv vin som selges (skjenkes) i byen og sies å være forfalsket, oppblandet e.l. jf. landvin ...
  • æreshilsen

    substantiv høytidelig, seremoniell hilsen til ære for noen ...
  • oldspråk

    substantiv språk som ble talt i gammel tid, for de fleste europeiske språks vedkommende i middelalderen ...
  • passedis

    substantiv terningspill, spilt med tre terninger, hvor et like antall øyne (over ti) gir gevinst ...
  • knapeadel

    substantiv væpneradel ...
  • hverdagssak

    substantiv alminnelig, hverdagslig sak, anliggende jf. hverdag ...
  • transportselskap

    substantiv større transportfirma ...
  • fnattblegne

    substantiv blemme som skyldes skabb ...
  • antidansk

    adjektiv som er motstander av eller viser motstand mot alt dansk ...
  • el

    substantiv byge (med regn, snø eller hagl) ...
  • låge

    substantiv port, grind i gjerde, mindre åpning med lukke for ...
  • mønstergård

    substantiv mønstergyldig gårdsbruk ...
  • arbeidshjelp

    substantiv personer som hjelper til eller er ansatt på en arbeidsplass ...
  • utskjenke

    verb skjenke ut, under bestemte drikkeseremonier ta avskjed med (håndverkssvenn som forlater sitt arbeidssted) jf. innskjenke ...
  • bondearbeid

    substantiv arbeid som en bonde vanligvis utfører, (kunst)gjenstand laget av bønder ...
  • polskpass

    substantiv kortspill med 24 kort (fra ess til og med nierne) hvor alle fire deltagere kan si pass to ganger ...
  • bergfrihet

    substantiv frihet til å skjerpe og mute på ertser og metaller og til å anlegge bergverk ...
  • antvorde

    verb overgi, utlevere ...
  • blomme

    verb blomstre, gjøre blommete, blomstrete ...
  • mannsterk

    adjektiv som består av (svært) mange jf. mann og sterk ...
  • gårdstun

    substantiv tun på gård jf. folketun ...
  • olavsminne

    substantiv ikke-materielt kulturuttrykk (gjerne overlevert fra gammel tid) som knytter seg til (tradisjonen etter) Olav den hellige ...
  • grøtfat

    substantiv fat til å ha grøt i, ...
  • føye

    substantiv full grunn ...
  • ligervis

    adverb på samme måte ...
  • landskyld

    substantiv (årlig) avgift av bygslet jord jf. bygselpenger ...
  • fiff

    substantiv elegant antrekk, elegant, toneangivende del av samfunnet jf. halvfiff ...
  • slitsom

    adjektiv flittig og arbeidsom, preget av hardt arbeid og slit som fører med seg mye slit og strev, anstrengende å være sammen med ...
  • drog

    substantiv noe som man drar etter seg, kort slede til å slepe tunge ting (tømmer, stein o.l.) med, jf. vage, drag, langstrakt senkning i terrenget jf. myrdrog og drag ...
  • overlegge

    verb legge over, tenke igjennom (noe man skal til å foreta seg), bli enige om ...
  • samtykke

    verb si seg enig (i noe), gi sin tillatelse (til noe) ...
  • utenbygds

    adverb, adjektiv utenfor en bestemt bygd, til forskjell fra innenbygds, som hører til, bor på, stammer fra, gjelder (sted, område) utenfor en bestemt bygdperson som ikke er fra en ...
  • ombudsmann

    substantiv person med fullmakt på vegne av en myndighet, person som har fullmakt til å gjøre handel e.l. på vegne av noen, (person i) offentlig verv som har til oppgav...
  • dyrtid

    substantiv økonomisk tilstand som oppstår når etterspørselen etter en varemengde er større enn tilgangen, og derfor driver prisen i været (i Norge sæ...
  • kløv

    substantiv kløvsal, bør fraktet (vanligvis på kløvsal) på ryggen av hest (eller annet lastdyr), vanligvis fordelt på begge sider av dyrets rygg ...
  • snål

    adjektiv snodig, jf. snåling, koselig, hyggelig (og artig) ...
  • husbond

    substantiv bonde, gårdeier i forholdet til sine tjenestefolk og husmenn, forstander for en handelsstue, som var ansvarlig for forretningen og ledet den felles husholdningen mannlig ektefel...
  • utbredelse

    substantiv det å utbre(s), det at noe utbres, spres, blir vanlig (i et område, et samfunn, en befolkningsgruppe), det å være utbredt, spredt, vanligdet å væ...
  • trinn

    adjektiv fyldig, tettvokst, rundt omkring ...
  • prate

    verb føre en gemyttlig samtale, snakke om, snakke, frembringe lyder som minner om menneskelig tale, tøve, la høre fra seg ...
  • utsøkt

    adjektiv utvalgt og av høyeste kvalitet, som er søkt gjort så fin, så fullkommen som mulig, usedvanlig fin, elegant e.l., som i uvanlig, i høyeste grad er det ...
  • post

    substantiv sted hvor brev, pakker e.l. hentes eller sendes fra, (offentlig) institusjon som behandler forsendelse av brev, pakker (og i eldre tid også reisende), enkelt forsendelse av bre...
  • preke

    verb (under gudstjeneste) forkynne og utlegge Guds ord, bibeltekst for en menighet, utlegge, oppfordre, mane til, forkynne (moraliserende) agitere, tale inntrengende om (noe som man vil in...
  • skjegg

    substantiv hår på menneskes (især manns) hake, kinn og overleppe, hår, hårlignende vekst (som ligner skjegg) på dyr, lange og tette hår på plante ...
  • tro

    adjektiv som man trygt kan stole på, som man ikke har sviktet i motsatt troløs, sannsom virkelig svarer til originalen ...
  • svare

    verb uttale seg (muntlig eller skriftlig) som reaksjon på spørsmål, tiltale, henvendelse e.l., reagere med handling, tale respektløst, uforskammet til (overordnet...
  • ting

    substantiv offentlig møte, forsamling av frie voksne menn innenfor et visst geografisk område til forhandling og beslutning i allmenne saker som vedkommer innbyggerne i område...
  • slutte

    verb lukke, gjøre (geledd, formasjon) tettere, mer samlet (ved at alle rykker tettere sammen), flytte tett(ere) sammen, danne (ring, krets eller annen formasjon) (ved å rykke...
  • billig

    adjektiv som (etter et subjektivt skjønn) stemmer med rett og rimelighet, skjønnsom, som holder lave priser som ikke koster mange pengersom koster, krever (forholdsvis) liten m&o...
  • kar

    substantiv (voksen) mann, gutt til forskjell fra gutt, kraftig, modig eller dyktig mann, jf. karsstykke, karsverk, rik, velstående mann, særlig en som viser sin rikdom, slår s...
  • skifte

    verb ta (noe) i bruk istedenfor noe annet, bytte klær, få ny forandre, gå over fra én tilstand til en annen, vekslende flytte, flytte jernbanevogner fra ett spor t...
  • øve

    verb utføre, gjøre seg skyldig i (noe ondt, galt, skadelig) utfolde, utfolde (makt, herredømme, innflytelse e.l. på en synlig, merkbar måte), utfolde, frem...
  • hos

    preposisjon, adverb i (et hus, en bolig, en husstand, et hjem til den/de som utfyllingen betegner), som hører til, er knyttet til, som fins i, på, i (noens sinn eller tanke), like ved, ved ...
  • tro

    substantiv forsikring, løfte (om troskap), løfte om troskap i kjærlighetsforhold, ekteskap, tillit (til), det å kunne stoles på god tro, ond trodet å tro, ...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...
  • land

    substantiv del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann, område hvor fast jordoverflate grenser mot hav, innsjø eller elv, især sett fra vannet, landområde som utgj&...
  • vinne

    verb gjøre, utføre, fullføre (arbeid, verk), frembringe ved en bestemt prosess, jf. gjenvinne, greie, klare, makte, orke (å gjøre eller utføre no...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...

Viser treff 1 til 70 av 70 totalt