utbredelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utbredelsen, utbredelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utbredelsen
ubestemt form flertall
utbredelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´tbred(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å utbre(s)
; det å bre, strekke, vide (seg) ut
SITAT
-
vinden begynner å blåse idet dagslyset starter sin utbredelse(Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
2
det at noe utbres, spres,
blir vanlig (i et område, et samfunn, en befolkningsgruppe)
; det at noe blir kjent (vidt omkring)
EKSEMPLER
-
utbredelse av smitte
-
virke for utbredelsen av en idé
SITATER
-
troens udbredelse
-
Radio Rainbow og Tommy T. har gjort en stor jobb for utbredelsen av hip hopkultur i Norge(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
-
en av Herrens engler [bød ham] gå ut og holde gudstjeneste for folk og fe, til Guds ære og evangeliets utbredelse
3
det å være utbredt, spredt,
vanlig
SITATER
-
lignende visers udbredelse blandt alle de germaniske folkeslag
-
færdighed i håndarbejde måtte få udbredelse blandt bønderne
-
aldri har tilliten til «markedsøkonomiens» fornuft hatt slik utbredelse og makt som i dag
3.1
det å være kjent, populær (i vide kretser)
SITAT
-
[sangenes] herlige klange har dog skaffet dem en umåtelig utbredelse(Nationen 1940/79/2/1)
3.2
det å finnes, forekomme (i et visst område)
; område hvor noe forekommer
EKSEMPLER
-
brunrotte har utbredelse over det meste av verden
-
en art med stor, liten utbredelse
SITATER
-
[bøketreets] udbredelse(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 68)
-
blåhaien har en stor geografisk utbredelse(Arbeiderbladet 1938/212/5/5)