Det Norske Akademis Ordbok

samtykke

Likt stavede oppslagsord
samtykke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsamtykket, samtykket
preteritum
samtykket
perfektum partisipp
samtykket
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt samþykkja, til substantivet samþykki; se samtykke; jf. også sam- og tykke; uttrykksmåten samtykke i noe er dannet etter mønster av være enig i noe (i norrønt er verbet transitivt)
BETYDNING OG BRUK
1 
si seg enig (i noe)
; gi sin tilslutning (til noe)
SITATER
  • naar du vil vaage og ikke samtykke med det onde, da skal fristelse tjene dig mere til ydmygelse og iver, at du ikke bliver lunken
     (Hans Nielsen Hauge Om Religiøse Følelser og deres Værd 40 1817)
  • [de] kunde skimte meningen, uden at de behøvede at have forstaaet og samtykket
     (Alexander L. Kielland Fortuna 188 1884)
  • bønderne svarte kort og samtykkende
     (Alexander L. Kielland Sne 141 1886)
  • [han] lurte på om han skulle samtykke og si at det gjorde han også, men akkurat i dag følte han ikke at det stemte helt
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
  • [et av medlemmene måtte alltid] samtykke for at en beslutning skulle være gyldig
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
UTTRYKK
den som tier, samtykker
 (fra latin qui tacet consentire videtur 'den som tier, synes å samtykke'; etter pave Bonifatius VIIIs valgspråk)
stillhet tolkes som et bifall, samtykke
2 
ofte med preposisjonen i
 gi sin tillatelse (til noe)
EKSEMPLER
  • pasienten samtykker i operasjon
  • politikerne ville ikke samtykke i en slik avtale