ombudsmann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av eller etter norrønt umboðsmaðr 'person med fullmakt'
BETYDNING OG BRUK
1
om middelalderforhold
person med fullmakt på vegne av en myndighet
; fullmektig
EKSEMPEL
-
kongens ombudsmann| kongelig tjenestemann
SITATER
-
den som kongen eller hans ombudsmann oppnevner, skal styre skipet(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 66 2024)
-
bispen satte Gyrd paa Finsbrekken som sin ombudsmand
-
bønderne mine negtet at svare landskyld eller tale med mine ombudsmænd
-
[skatte] til de norske ombudsmændene
-
ved siden av lagmannen spiller andre kongelige ombudsmenn og håndgangne menn en avgjørende rolle i rettspleien mot slutten av høymiddelalderen, i første rekke syslemannen| jf. syslemann
-
futer med ansvar for bestemte futedømmer overtok … som kongelige ombudsmenn
2
foreldet
person som har fullmakt til å gjøre handel e.l. på vegne
av noen
SITAT
-
[han] gjorde storhandel for andre, som han var ombudsmand for
3
administrasjon
(person i) offentlig verv som har til oppgave å ivareta
en nærmere avgrenset gruppes interesser og sikre den enkelte mot urettferdig
behandling
; ombud
| jf. sivilombudsmann
EKSEMPEL
-
ombudsmannen for Forsvaret
SITAT
-
i forhold til forvaltningen og klagerne er ombudsmannen en utenforstående, upartisk instans