Det Norske Akademis Ordbok

landskyld

landskyld 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av land og skyld
BETYDNING OG BRUK
(årlig) avgift av bygslet jord
; (årlig) avgift som leilending betaler til jordeier
 | jf. bygselpenger
EKSEMPEL
  • brukeren av gården svarte landskyld til jordeieren
     | jf. svare
SITATER
  • bønderne mine negtet at svare landskyld
     (Sigrid Undset Kransen 168 1920)
  • [bøndene] måtte betale leidangsavgift og andre avgifter til kongens ombudsmenn, tiende til kirken og landskyld til jordeierne
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 2 25 1997)
  • [folk kan bli straffet] fordi de ikke betaler tiende for fisken de selger, eller landskyld for plassen de sitter på
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)