Det Norske Akademis Ordbok

landskyld

landskyld 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av land og skyld
BETYDNING OG BRUK
(årlig) avgift av bygslet jord
; (årlig) avgift som leilending betaler til jordeier
 | jf. bygselpenger
EKSEMPEL
  • brukeren av gården svarte landskyld til jordeieren
     | jf. svare
SITATER
  • hvis en mann gifter seg, eller en kvinne gifter seg uten samtykke fra frendene sine, har de forspilt landskylden og avkastningen av godset
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 101 2024)
  • bønderne mine negtet at svare landskyld
     (Sigrid Undset Kransen 168 1920)
  • [bøndene] måtte betale leidangsavgift og andre avgifter til kongens ombudsmenn, tiende til kirken og landskyld til jordeierne
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 2 25 1997)
  • [folk kan bli straffet] fordi de ikke betaler tiende for fisken de selger, eller landskyld for plassen de sitter på
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)