Det Norske Akademis Ordbok

skjegg

Likt stavede oppslagsord
skjegg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; skjegget, skjegg
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skjegget
ubestemt form flertall
skjegg
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃeg:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skegg
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
hår på menneskes (især manns) hake, kinn og overleppe
1.1 
(menneske)hår som minner om skjegg
1.2 
hår, hårlignende vekst (som ligner skjegg) på dyr
1.3 
lange og tette hår på plante eller plantedel
1.4 
trådformet, nedhengende lav
2 
overført
 (del av) bygning, konstruksjon, gjenstand e.l. av en form som minner om skjegg
2.2 
sjøfart
 tømmerkonstruksjon utenpå, foran forstavnen på treskip, fra ytterkriet oppover til gallionen
2.2.1 
om forhold i norrøn tid
 deler av kjølen som stikker opp over stavnene på barde
2.3 
kam på nøkkel
2.4 
typografi
 kant som går utenfor den vanlige randen på bladene i et ark
2.5 
som sisteledd i sammensetning
 nedhengende eller utsikkende del av klesplagg
hår på menneskes (især manns) hake, kinn og overleppe
EKSEMPLER
  • klø seg i skjegget
  • anlegge skjegg
SITATER
  • få skæg på hagen
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 61)
     | bli voksen
  • jeg lader mit skæg gro uklippet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 382 1873)
  • hist nøkken reder sit grønne skjæg
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 401)
  • overført
     
    reent ud af skjægget maa her jeg tale
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 82)
     | åpent og uten forbehold
  • engelsk skjæg
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 36 1882)
     | jf. whiskers
  • jeg tok skjegget for et par dager siden
     (Axel Jensen Line 39 1959)
  • du får snart bestemme deg om du vil være glattraket eller ha skjegg
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 188 1988)
  • [han] har et stort gyllent skjegg og blå øyne
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger 118 1995)
  • kinnene hans var røde og kalde, med tre-dagers skjegg som stakk
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec 268 2012)
UTTRYKK
le i skjegget
le/smile stille, lunt (ofte når man godter seg)
  • [han] lér i skægget
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 172 1899)
  • da vi spurte åssen det kunne henge sammen, så lo han bare i skjegget og sa at det var ikke noe å snakke om
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 237 1989)
  • han må ha ledd godt i skjegget da han fikk overbevist det norske trygdevesen om at dette var måten å gjøre det på
     (Anne B. Ragde Dr. Zellwegers gave 91 2002)
smile i skjegget
smile lurt uten at det synes
; smile lurt for seg selv
  • bønderne smilte i skjegget
     (Peter Egge Inde i Fjordene 8 1920)
  • jøje, jøje, tenkte han og måtte smile i skjegget, dette kommer de til å skrive om i avisene!
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 383 1954)
     | jf. jøye
  • [han] smilte i skjegget som han alltid gjorde når han hadde hatt hell med sin tvedelte tunge
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 108 1999)
mumle i skjegget
se mumle
strid om pavens skjegg
se pave
bli stående med skjegget i postkassen/postkassa
1.1 
(menneske)hår som minner om skjegg
 | jf. nakkeskjegg
1.2 
hår, hårlignende vekst (som ligner skjegg) på dyr
 | jf. skjeggape
SITAT
  • om torsken hadde anlegg for … grublerier, kunne den filosofere over det faktum at av morens millioner av egg er det i gjennomsnitt bare to som vokser opp til voksen torsk med skjegg
     (Dag O. Hessen Liv 11 2021)
1.3 
lange og tette hår på plante eller plantedel
SITATER
  • deres far, over hvem græsset synger med det hvide skjæg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 76)
  • bruk en teskje til å rense ut skjegget i midten av toppen på artisjokken
     (Morgenbladet 01.06.2012/55)
1.4 
trådformet, nedhengende lav
 | jf. skjegglav og granskjegg
SITATER
  • trærne blev lave og fulde af graat skjæg
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 121 1908)
  • eldgamle einerkvister med langt skjegg
     (Johan B. Mjønes Terminalhastighet 167 2009)
  • den tørre jorden var dekket av et grønt skjegg av florlett vegetasjon
     (Erika Fatland Sjøfareren 48 2024)
overført
 (del av) bygning, konstruksjon, gjenstand e.l. av en form som minner om skjegg
2.1 
SITAT
2.2 
sjøfart
 tømmerkonstruksjon utenpå, foran forstavnen på treskip, fra ytterkriet oppover til gallionen
2.2.1 
om forhold i norrøn tid
 deler av kjølen som stikker opp over stavnene på barde
SITAT
  • Eirik jarl havde en meget stor barde, som han var vant til at have i viking; der var «skjeg» øverst paa begge stavner
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 221)
2.3 
kam på nøkkel
 | jf. nøkkelskjegg
2.4 
typografi
 kant som går utenfor den vanlige randen på bladene i et ark
2.5 
som sisteledd i sammensetning
 nedhengende eller utsikkende del av klesplagg
 | jf. nakkeskjegg