Det Norske Akademis Ordbok

svare

Likt stavede oppslagsord
svare 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til svar; jf. svær
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
svært stor (i grad eller mengde)
; svær
; voldsom
1.1 
nå sjelden, om person, med tillegg av til og infinitivskonstruksjon som spesifiserer hva karakteristikken gjelder
 usedvanlig ivrig, tilbøyelig, dyktig e.l. (til noe bestemt)
; svær
; fæl
1.2 
nå sjelden, forsterkende, med det karakteriserte leddet plassert i preposisjonsfrase med til
 usedvanlig (stor, mye)
; voldsom
; svær
2 
som adverb, nå sjelden
2.1 
tungt
; hardt
; smertelig
2.2 
svært
; veldig
1 
svært stor (i grad eller mengde)
; svær
; voldsom
EKSEMPEL
  • et svare strev
SITATER
  • [det finnes i svensk] en svare mængde gloser, der er af romansk herkomst
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 48 1877)
  • regeringsfolket har en svare magt i pressen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 121 1873)
  • [det] er svare færdsel med bord paa veien nedgjennem dalen
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 21 1858)
  • [galeasen] holdt et svare spektakel
     (Bernt Lie Mot Overmagt 53 1907)
  • [da forlovelsen ble brutt] holdt [han] et svare hus
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 34 1898)
  • [han] hadde et svare strev med inkompetente medarbeidere
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
1.1 
nå sjelden, om person, med tillegg av til og infinitivskonstruksjon som spesifiserer hva karakteristikken gjelder
 usedvanlig ivrig, tilbøyelig, dyktig e.l. (til noe bestemt)
; svær
; fæl
SITAT
  • du er en svare kar til at spørge
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 92)
1.2 
nå sjelden, forsterkende, med det karakteriserte leddet plassert i preposisjonsfrase med til
 usedvanlig (stor, mye)
; voldsom
; svær
EKSEMPEL
  • han var svare til kar
SITATER
  • svare til herlighet og stas blev det med den vesle krypen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 182)
  • [det ville] bli en svare til uro at faa de svære støvlene trukket av
     (Johan Bojer Samlede verker IV 172)
2 
som adverb, nå sjelden
2.1 
tungt
; hardt
; smertelig
 | jf. svar
SITAT
  • trykker dig armods elendighed svare da laan af dig selv ved at virke og spare
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 223)
2.2 
svært
; veldig
SITATER
  • med hensyn til skoleposten i Holt, saa har jeg svare liden udsigt til at faa den
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 4 (1870))
  • det var svare, saa du sukker
     (Jonas Lie Rutland 99 1880)
  • [der kan] ikke falde saa svare megen garanti paa hvert sted
     (Alexander L. Kielland Fortuna 62 1884)
  • det gik svare godt for en stund
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 50 1897)