Det Norske Akademis Ordbok

drog

Likt stavede oppslagsord
drog 
substantiv
BØYNINGen / et; drogen / droget, droger / drog
genus
maskulinum (femininum) / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
drogen / droget
ubestemt form flertall
droger / drog
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drå:g]Uttale-veiledning
VARIANTi denne betydningen dråg
ETYMOLOGI
jf. dra og drag; jf. også norrønt (blóð)drǫg '(blod)stripe', svensk dialekt drög (femininum) 'vedslede, håndkjelke', drög (nøytrum) 'uskodd høyslede' og dråg 'sumpaktig dalsøkk'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 noe som man drar etter seg
2 
dialektalt
 kort slede til å slepe tunge ting (tømmer, stein o.l.) med
 | jf. vage
SITAT
3 
drag
SITAT
  • det gjælder spænde kaate føl for drog og drætte
     (Hans E. Kinck Driftekaren 50 1908)
4 
langstrakt senkning i terrenget
; liten dal
 | jf. myrdrog og drag
SITATER
  • vi [kom] ind i et trangt dalføre eller «draag», som bønderne kalde slige trange smaadale, der paa begge sider indesluttes af steile vægge
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 47 1850)
  • de er kommet ind i et trangt draag i fjeldet
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 74 1909)
  • dumper og dråg
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • vi [går] ofte skauleis, følger dråg og går åsene på langs og tvers
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 63 2021)