Det Norske Akademis Ordbok

snål

Likt stavede oppslagsord
snål 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnålt
nøytrum
snålt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snå:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens beslektet med snu; grunnbetydning 'rask'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 snodig
; pussig
; rar
 | jf. snåling
SITATER
  • bønderne her [vil] meget fornuftigt ikke sende [Andreas Faye] paa Storthinget igjen, skjønt af den snaale grund: «at han har kommet med det forslag i Thinget at fattigfolk ikke skal have lov at gaae med knapper i buxerne, men med hægter»
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 204 (1842) Jørgen Moe)
  • «Det er det snaaleste, jeg har hørt paa længe,» lo han
     (Dikken Zwilgmeyer Thekla 136 1908)
  • de blev skjæve i fjæset gjennem de snaale rutene
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 90 1923)
  • den snaale kunsthistorikeren
     (Johannes Thrap-Meyer Anakreons død 32 1928)
  • hun tegnet et nydelig bilde av henne som lignet svært, bare nesen ikke hadde vært så snål
     (Anka Borch Agnes hvirvelvind 74 1948)
  • ville det ikke … virke litt snålt å be ham på middag, til og med sammen med sin kone?
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 124 1994)
  • så mye snålt og sært og sinnssykt og speisa som han hadde opplevd
     (Morten Jørgensen Kongen av København 153 1997)
2 
dialektalt, især om person
 koselig, hyggelig (og artig)
EKSEMPEL
  • en snål gammel dame
SITAT
  • det hadde vært så vakker ei natt i den utløa med fuggelsang og duft av blomer omkring. – Og han Kristoffer hadde vært så snål
     (Magasinet for alle 1959/nr. 39/15 Sigurd Lybeck)